Etter skredet i Gjerdrum:

Tvunget hjem til kvikkleira

Etter dødsraset på Ask tør flere rasofre ikke flytte tilbake. Andre tvinges hjem fordi de ikke lenger får dekket husleie. De stoler ikke på eksperter som sier at det er trygt.

LIVREDDE: Myndighetene sier at det er trygt å flytte tilbake til rasstedet Ask i Gjerdrum. Men mange innbyggere tviler. Nå sliter flere med å få solgt leilighetene sine, og noen tør ikke flytte tilbake. NB: Etter at denne reportasjen ble laget, har Tore Grønås fått solgt sin leilighet på Ingelstun. Reporter: Halldor Hustadnes / Video: Lars Eivind Bones Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Les alle artikler Den usynlige trusselen

Ask, Gjerdrum (Dagbladet): Noen få steinkast fra rasgropa hvor ti mennesker døde i romjula, snakker noen naboer i boligfeltet Ingelstun om framtida. «Til salgs», sier plakaten på veggen bak dem. De ser ut til å takle situasjonen bra.

Da brister stemmen for Solveig Slette (58).

- Unnskyld, for meg er dette vanskelig. Jeg er redd, sier hun, og må ta en kort pause før hun fortsetter:

- Tanken er der hver eneste kveld, at plutselig kan vi fyke av gårde.

Hun gjør en sveipende bevegelse med armen.

- Må bare bo her

Et par hundre meter unna, i naboboligfeltet Nystulia, markerer sperrebånd og høye gjerder grensa mellom trygt og utrygt.

- Vi er helt sikre på at skredet ikke kan forplante seg inn i det området som vi nå anbefaler at nå blir åpnet opp, sa NVEs Paul C. Røhr i begynnelsen av februar. Det samme sa NVEs rapport fra samme måned. Rundt 600 evakuerte kunne flytte tilbake.

Dermed fikk mange ikke lenger husleien dekket.

REDD: - Jeg er redd, sier Solveig Slette (58) på Ingelstun på rasstedet Ask. - Tanken er der hver eneste kveld, at plutselig kan vi fyke av gårde, sier hun. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
REDD: - Jeg er redd, sier Solveig Slette (58) på Ingelstun på rasstedet Ask. - Tanken er der hver eneste kveld, at plutselig kan vi fyke av gårde, sier hun. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Jeg er redd, sier Solveig Slette (58).

- Da må jeg jo bare bo her, sier Solveig Slette, som har bodd på Ingelstun siden 2013. Av de tre naboene Dagbladet møter på Ingelstun, er hun den eneste som har flyttet tilbake.

Hjemkomsten har hatt sin pris:

Stadig vender tanken på raskanten tilbake. Gradvis spiser kanten seg nærmere. Nå er den rundt femti meter bortenfor sperringene, etter at to nye hus for få dager siden styrtet ned i gropa.

- Gjerdrum raser!

Klokka 03.50 natt til 30. desember i fjor ble Slette vekket av en telefon fra sønnen. Han var på vei til jobb, og så busker og trær som flommet over veien.

- Kom dere ut, Gjerdrum raser, ropte han inn i mobiltelefonen.

Slette styrtet ut av huset og i sikkerhet. I naboleilighetene gjorde Tore Grønås (54) og Lisbeth Lien (59) det samme. Redselen sitter fortsatt i kroppen, så dypt at de innser at den kanskje aldri slipper taket. I hvert fall hvis de må bo på Ingelstun.

Men det er nettopp det de er henvist til.

«Rømme-bag»

Lisbeth Lien får dekket leien i oppsigelsestida for en bolig hun leier på Jessheim. Neste måned er det slutt, men så raskt som det tror hun ikke at hun orker å vende tilbake.

RAS-FRYKT: Avtroppende styreleder Tore Grønås i Ingelstun Boligsameie 41-64 (t.h.), hans naboer Solveig Slette og Lisbeth Lien og Liens datter Linn Christin Lien Fredriksen som er på besøk, forteller om frykt for å bli boende på Ingelstun nær rasstedet på Ask - selv om NVE sier det er trygt å bo der.Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
RAS-FRYKT: Avtroppende styreleder Tore Grønås i Ingelstun Boligsameie 41-64 (t.h.), hans naboer Solveig Slette og Lisbeth Lien og Liens datter Linn Christin Lien Fredriksen som er på besøk, forteller om frykt for å bli boende på Ingelstun nær rasstedet på Ask - selv om NVE sier det er trygt å bo der.Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- I løpet av et par måneder må jeg vel tilbake hit. Men skal jeg bo her alene, må jeg ha en «rømme-bag» ved senga når jeg legger meg om kvelden, sier hun.

Dagbladet har snakket med styrelederne for sameiene på Ingelstun og Viervangen, og de delene av Nystulia hvor det har vært mulig å vende hjem. Til sammen er dette drøyt 200 leiligheter.

Dagbladets opptelling viser at beboere i minst ni boliger ikke har vendt tilbake, hvorav de fleste har solgt. Andre har flyttet hjem, tross utrygghet.

Godtok lavere pris

Tobarnsfaren Tore Grønås sier at han og familien vil bo så lenge som mulig i leiligheten de ble evakuert til, også etter at forsikringsselskapet fra juni ikke lenger vil dekke leien.

Det er Grønås som har klistret opp plakaten om «Til salgs». Han sier at det er vanskelig å få en akseptabel pris, fordi kjøperne forventer å gjøre et kupp etter raset.

ASK FEM MÅNEDER ETTER: Dette dronebildet viser rasstedet på Ask i Gjerdrum kommune fem måneder etter dødsraset natt til 30. desember 2020. Nylig falt to nye hus ned i rasgropa. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ASK FEM MÅNEDER ETTER: Dette dronebildet viser rasstedet på Ask i Gjerdrum kommune fem måneder etter dødsraset natt til 30. desember 2020. Nylig falt to nye hus ned i rasgropa. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Slik ser rasstedet på Ask ut fem måneder etter skredet.

Onsdag denne uka, ei uke etter at Dagbladet var på Ask, fikk han endelig solgt, for en pris rundt 300 000 kroner lavere enn han forventet.

Grønås mener det er urettferdig at evakuerte tvinges hjem fordi de ikke lenger får husleien dekket. Han mener at utbyggerne og de som ga tillatelse til å bygge, har ansvaret. Grønås synes kommunen bør gi økonomisk støtte til dem som ikke orker å vende hjem.

«Tvunget til å bo her»

Grønås er avgående styreleder Ingelstun Boligsameie 41-64. Han vil nå bruke tida på å gjennomgå dokumentasjon og kjempe for trygghet for dem som bor nær skredet på Ask.

- Vi har merket at noen synes at «nå må vi være ferdige med skredet», sier han.

- Og at «nå må vi være stille, så vi får boligprisene opp igjen», sier Solveig Slette. Også hun har lyst til å selge, hvis prisen blir til å leve med.

Andre i ras-bygda sliter med det samme problemet:

«Vi skulle flytte til våren og nå er det ikke noe salgsobjekt. Vi føler at vi blir tvunget til å bo her», skrev ei dame som bor nært innpå skredet til NVE i februar. På telefon til Dagbladet sier hun at det er uaktuelt å selge med tap, og at hun prøver å se det positive i situasjonen.

- Vi har en flott bolig og flotte naboer, sier kvinnen, som vil være anonym.

Tviler på sikkerheten

Sammen med tre-fire andre har de tre naboene som Dagbladet møter, dannet ei gruppe for dem som er bekymret. Lokalmiljøet er grønt, idyllisk og det er godt om plass. De har alle stortrivdes - inntil skredet kom.

Nå stoler de ikke på forsikringene fra NVE, som har fått hjelp av eksperter fra NGI og Multiconsult.

- De har ikke gitt meg noen argumenter som overbeviser meg om at det er trygt, sier Tore Grønås.

Han har lest seg grundig opp på saksdokumenter og kvikkleire-rapporter fra utbyggingene på Ask.

KRITISK TIL EKSPERTER: - De mente at det var trygt. Det var det ikke. Så hvorfor skal vi stole på dem nå, spør Tore Grønås. Han og familien har valgt å flytte fra hjemmet på Ingelstun. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KRITISK TIL EKSPERTER: - De mente at det var trygt. Det var det ikke. Så hvorfor skal vi stole på dem nå, spør Tore Grønås. Han og familien har valgt å flytte fra hjemmet på Ingelstun. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- At vi bodde på så så mye kvikkleire, ante jeg ikke. De antar at det er seks-sju meter ned til kvikkleira. Så er det et ti meters lag med kvikkleire, sier han.

Grønås reagerer på at det er NVE som sammen med NGI og Multiconsult har laget rapportene om at det er trygt å flytte tilbake.

- Det er jo akkurat de samme som har vært her i alle år, sier han.

- Hvorfor stole på dem?

De siste månedene har han lest opptil 17 år gamle NGI-notater, med vurderinger om sikkerheten i Nystulia-utbyggingen.

Kommunen stilte krav om at NGIs anvisninger måtte følges. Det var ikke nok til å hindre skredet. NVE stoppet heller ikke Nystulia-utbyggingen i den formen den fikk, slik direktoratet kunne hatt mulighet til ved innsigelser til reguleringsplanene.

- De mente at det var trygt. Det var det ikke. Så hvorfor skal vi stole på dem nå, spør Tore Grønås.

Også i andre sameier på Ask er det folk som kjenner på utrygghet.

Vil ha tilbake tryggheten

- Det er tre leiligheter i sameiet der de ikke vil eller tør å flytte tilbake, og alle disse har solgt leilighetene til folk som mistet boligene sine i Nystulia i skredet, sier styreleder Anne Marthe Eriksen i Boligsameiet Viervangen, hvor det er 60 leiligheter.

Hun forteller at det i tillegg er en leilighet som har blitt utleid etter skredet.

- Vi prøver å fokusere på å få tilbake tryggheten, og er opptatt av at folk skal være trygge og ha det bra, sier Eriksen til Dagbladet.

Styreleder Per Steinar Due-Monsen i Sameiet Ingelsstuhagan 2, med ti leiligheter, forteller at et par i en av leilighetene solgte etter skredet.

- De har ikke satt sine bein i leiligheten etter skredet, annet enn for å tømme leiligheten, sier han. Ellers forteller han at alle har flyttet tilbake, men at en av dem er bekymret.

- Fikk ingen løfter

Steinar Aamodt, som bor i sameiet Nystulia 3, mangler oversikt over hvor mange i sameiet som ikke har flyttet hjem, men sier at det fortsatt er noen. Selv flyttet han og familien hjem denne uka, fordi forsikringsselskapet ikke lenger dekker husleien.

- Jeg har noen ubesvarte spørsmål om hvor sikkert det er. Men jeg har sovet godt i natt, og håper at jeg fortsetter med det, sier Aamodt til Dagbladet.

I april var Aamodt i et møte med kommunalminister Nikolai Astrup, omtalt i Romerikes Blad, sammen med sameiets advokat Geir Lippestad. Sameiet mener at stat eller kommune bør dekke husleien for dem som ikke tør å flytte hjem.

- Vi fikk ingen løfter om noe som helst, sier Steinar Aamodt.

Henviser til NVE

Dagbladet har konfrontert NGI, Multiconsult og NVE med påstander og synspunkter i denne artikkelen.

NGI skriver at årsakene til skredet fortsatt ikke er kjent, og sier de avventer det regjeringsutnevnte Gjerdrum-utvalget, som kommer til høsten.

«NGI har på oppdrag fra NVE gjort geotekniske vurderinger i Gjerdrum etter skredet, som NVE har brukt som grunnlag for sine beslutninger. Det er NVE som faginstans, som er ansvarlig for å vurdere og beslutte om det er trygt å flytte tilbake», skriver kommunikasjonssjef Øydis Ulrikke Castberg i NGI.

Multiconsult har «stor forståelse for at berørte og naboer kan føle på bekymring». For øvrig henviser fagdirektør Odd Arne Fauskerud til NVE.

NVE: «Omfattende grunnundersøkelser»

NVE har forståelse for innbyggeres bekymring, men viser til «omfattende grunnundersøkelser, som danner grunnlaget for NVEs faglige råd til politiet om friskmelding av store deler av de opprinnelig evakuerte områdene».

Toril Hofshagen, regionsjef i region øst - ikke senior kommunikasjonsrådgiver Aslaug S. Røhne slik Dagbladet først skrev - opplyser at resultatene er publisert i offentlige rapporter og at NVE sammen med Gjerdrum kommune har informert om grunnlaget blant annet på innbyggermøter.

I en epost fra NVE opplyser Hofshagen at NVE har rammeavtaler med NGI og Multiconsult ved akutte skredhendelser, og mobiliserte dem etter skredet for å ha ressurser til faglig bistand til kommune, politi og øvrige nødetater, og for kvalitetssikring.

Hun opplyser at NVE har en veilederrolle overfor kommunene om flom- og skredhensyn i arealplaner, og kan fremme innsigelse hvis det ikke tas nok hensyn til flom- eller skredfare. Hofshagen viser til en gjennomgang av NVEs bidrag og uttalelser til en rekke plansaker i Gjerdrum i en offentlig tilgjengelig NVE-rapport.

Av respekt for regjeringens ekspertutvalg vil ikke NVE kommentere hendelsesforløp eller tidligere vurderinger.

Kommunen: - Mange sliter

«Svært mange i Gjerdrum sliter med frykt og traumer etter skredet, og kommunen jobber intenst for å tilby alle disse et tilstrekkelig tilbud om psykososial oppfølging», skriver kommunalsjef Berit Adriansen i Gjerdrum kommune til Dagbladet. Hun kaller det «en plikt» å levere.

«I områder som NVE har vurdert som trygge, har ikke kommunen noen virkemidler for å hjelpe dem som ikke ønsker å flytte hjem», skriver hun.

Kommunen vil nå utrede å «raskt tilgjengeliggjøre nye boligtomter/boligfelt, for å gjøre det enklere for folk å finne nye boliger andre steder i kommunen».

15. mill fra staten

Adriansen opplyser at kommunen har fått bevilget 15 millioner over statsbudsjettet til psykososial oppfølgning av de berørte av skredet.

«De som har utfordringer med angst og redsel kan ha krav på oppfølging fra fagpersonell, og pengene skal brukes på å øke kapasiteten i disse tjenestene», skriver hun.

På spørsmål om hvorfor innbyggerne skal stole på kommunen nå, etter at den tidligere har tatt feil om sikkerheten, skriver hun at «Ask og det området som er berørt av skredet er grundigere undersøkt enn noen gang tidligere. Årsaken til skredet vet vi fortsatt ikke. Dette skal det nasjonale skredutvalget svare på, herunder om det er gjort noen feil i tidligere vurderinger».

Den usynlige trusselen
Kryptert tips

Gjerdrum kommunen har «full tiltro» til NVE, NGI og Multiconsult.

Kvikkleireskred i Norge

I en rekke artikler med utgangspunkt i raset på Ask i Gjerdrum kommune 30. desember 2020, hvor ti mennesker døde, skriver Dagbladet om kvikkleireskred i Norge.

Vi har blant annet skrevet om gravekaos på Viervangen nær rasstedet på Ask, byggesakstilsyn som bestilleren Gjerdrum kommune glemte, og at en rekke kvikkleireskred i Norge ifølge granskningsrapporter kunne ha vært unngått.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer