<b>- VI ER REDDE FOR Å DØ:</b> Wasim Zahid mener forklaringen på hvorfor mennesket skapte religion er at vi ikke liker tanken på at vi skal dø. Foto: NTB Scanpix
- VI ER REDDE FOR Å DØ: Wasim Zahid mener forklaringen på hvorfor mennesket skapte religion er at vi ikke liker tanken på at vi skal dø. Foto: NTB ScanpixVis mer

«Twitter-legen» Wasim Zahid: - Jeg sluttet å tro på en gud

Men han er ikke mot religion, selv om han også synes aktivistiske ateister fortjener ros.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Denne uka forteller Wasim Zahid, kjent som «Twitter-legen», til Fri Tanke om at han en dag lot tvilen slippe til og til slutt innså at han var blitt ateist.

- For å ta konklusjonen først. Jeg sluttet å tro på en gud fordi jeg ikke så noen grunn til å tro at det eksisterte en gud, sier han til Dagbladet.

Zahid har vokst opp i en muslimsk familie med det han beskriver som sterk gudstro. Men fra han var liten var det noe som ikke helt gikk opp i likningen. Da Wasim var 8-9 år bladde han mye i bøker om hvordan jorda ble til. Da han spurte hvor alt kom fra, fikk han beskjed om at gud hadde skapt alt. Beviset på det var at det måtte være skapt av noen, så enormt og komplisert universet var. Det kunne ikke være en tilfeldighet.

Undertrykket tvilen

Så spurte han: «Men hva med gud, hvem skapte han?»

- Og da fikk jeg høre at gud kan ikke skapes han har alltid vært der. Jeg syntes det var rart at jorda måtte være skapt av noen, men noe som var mer fantastisk, gud, alltid hadde vært der. Selv om det er et banalt argument.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han tenkte at hvis alle rundt ham trodde dette, kunne han ikke ha rett. Så han undertrykket tvilen. Så lenge det gikk.

- Når du er liten vil du ikke skille deg ut, du vil være en av gruppa. Men jeg har hatt de samme spørsmålene som mange før meg og etter meg. «Hvis gud er god hvorfor lar han lidelse eksistere?» «Hvis han er allvitende, hvorfor tester han oss?» «Hvis han er allvitende bør han jo vite svaret på testen allerede?»

Han fikk til svar at det var en dualitet. Selv om gud vet hva du skal gjøre, har du fri vilje. Det kjøpte han ikke helt.

- Det var for mange logiske brister, som gjorde at jeg alltid hadde en tvil i meg.

Ble bedt om å oppsøke lærde

Han fikk høre at det var greit å tvile, men at man da måtte oppsøke noen lærde.

- Dette med lærde går igjen. Du kan ikke bare bestemme deg for at gud ikke finnes, du må konferere med de lærde. Og lese mer. Og jeg prøvde det. Leste om islamsk teologi, prøve å lese Koranen, prøvde å be mer og være en bedre muslim for å finne svarene.

Til slutt følte han bare at han lurte seg selv, at alt var et skuespill.

- Mens jeg ba spurte jeg meg selv: «Hva er det du driver med?» Så fant jeg ut at jeg egentlig ikke trodde på gud. At religion er noe mennesket har skapt selv i løpet av tiden. At det har hatt et formål og en betydning for mange, men for meg var det ikke logisk lenger.

- Husker du hvordan det skjedde, det er jo dramatisk å slutte å tro?

- På en måte var det dramatisk, på en annen måte var det en glidende overgang.

- Da jeg virkelig var ærlig overfor meg selv, det var en spesiell tid. Det var en blanding av noe som føltes tabu og forbudt, jeg følte meg nesten skamfull over at jeg ikke trodde lenger. Jeg følte jeg skuffet noen.

Men alt var ikke skyld og skam.

- Det var også litt spennende og litt befriende, at noen ikke ser deg i kortene og ser over skulderen. Og at jeg slapp all den tvilen, sier han, og legger til at det også er noe trist i dette.

- Det er trist når noe du har holdt for å være sant hele livet, noe som har fylt en stor rolle i livet ditt, og som har vært noe håndfast og solid, blir borte.

Mest positivt

Zahid forteller han var i 20-åra da han innså at han ikke hadde noen tro lenger. I det store og det hele føler han at det har vært positivt.

- Det er en stor omvending, men jeg føler det har endret meg til et bedre menneske. At jeg har blitt mer reflektert. Før var det slik at i verdispørsmål og moralske spørsmål hadde du en fasit. Hva som er riktig og galt. Når man ikke har det lenger, må man gjøre etiske betraktninger hver gang det er spørsmål om rett og galt. Hvorfor det er galt og hvorfor det er riktig?

Han føler også at han i større grad respekterer andres tro, væremåte og legning.

- Men jeg må være veldig klar på at det ikke betyr at jeg mener troende er dårligere mennesker. Det mener jeg på ingen måte. Men det er en endring jeg har opplevd for min egen del.

Ikke mot religion

Mange som mister en religion har følt for å ta et oppgjør med sin fortid og religion og blir nærmest aktivister, men Wasim Zahid har ikke det.

- Jeg har ikke behov for å fortelle alle andre hvor flott det er at jeg har sett lyset og at de er dumme som har en religion. Jeg er ikke mot religion, jeg ser at det har en viktig rolle i folks liv. At det gir håp og glede og støtte og trøst, at det hjelper deg på det personlige plan. At folk har ulik tro kan være berikende, det gir spennende perspektiver og spennende samtaler.

Zahid mener problemet først oppstår når man bruker religion til å lage lover for samfunnet og sanksjonerer dem som ikke følger lovene.

- Hvis du har et håp eller drøm om den muslimske verden, skulle jeg ønske de hadde et mer avslappet forhold til religion. At det var som i vestlige land, noe du implementerer i din private sfære, noe mellom deg og den du tror på.

Han skal snart se «Book of Mormon», og ser for seg hvordan det ville gått i muslimske land.

- Jeg skulle ønske det var mulig å sette opp noe tilsvarende om islam i muslimske land, og at folk ville se på det at det var morsomt. Eller at de bare ristet på hodet og gått videre i livet.

- Den «militante ateismen har en plass

- Hva synes du om aktivistiske ateister?

- Jeg er for full ytringsfrihet, jeg sitter i styret til Amnesty. Jeg mener at den i gåseøyne «militante ateismen» har sin plass. Og jeg står langt bak i rekka og heier gjerne på dem også. Det er ikke min stil å stå der og ta den kampen, men jeg mener det har sin plass.

Han tror imidlertid ikke at det er dem som får folk som er sterkt troende til å miste troen.

- Jeg tror tvert imot at når du er hard, skyver du folk fra deg. Men jeg tenker det alltid er andre som hører på, og som er i tvil. For dem har det en verdi å høre noen argumentere sterkt mot religion.

Han synes de som er modige nok til å ta den ateistiske kampen også fortjener ros og støtte.

- Men alt innen for rimelighetens grenser, det skal ikke gå på person, eller være mobbende. Men ideologisk kan kritikken gjerne være hard.

«Hva vil folk si?»

Det tok noen år fra han innrømte for seg selv at han var ateist, til han gikk ut offentlig med det.

- Noe av grunnen til at man holder det tilbake, er at man er redd for reaksjoner. Fra familie, venner, samfunnet. I det pakistanske miljøet har man et uttrykk som heter «Hva vil folk si»? Folk er opptatt av rykte og renommé.

Zahid brydde seg ikke så mye om det for egen del, men det var andre han var bekymret for.

- Jeg lurte på hva andre ville si til foreldrene mine. De er troende, og jeg tenkte på at de ble satt i en posisjon der de måtte høre folk si at «han er blitt ateist, hva slags foreldre er dere?»

Når han likevel valgte å gå ut offentlig, handlet det om å være ærlig, både overfor seg selv og i offentligheten.

- Når islam ble debattert så mye i offentligheten, tenkte jeg at jeg måtte være ærlig på hvor jeg står.

- Lettere i Norge enn i andre vestlige land

Han lurte på hva responsen ville bli.

- Men det som skjedde var at det kom ingenting! Eller veldig lite. Noen ble overrasket, noen sa «dette visste vi jo». Jeg fikk aldri noen truende sms eller truende epost. Ingen ble veldig forferdet. Noen skrev «måtte du gå ut og fortelle om dette? Kunne du ikke bare holdt det for deg selv?» Men det var det verste.

Han forter seg å påpeke at det selvsagt er andre som får sterkere reaksjoner, og tror det handler om at han ikke har vært fordømmende overfor andre.

- Og så tror jeg det er fordi jeg er mann, det er vanskeligere for kvinner. Og at jeg har en posisjon i samfunnet, at jeg er «Twitter-legen».

Han vil ikke sammenliknes med folk som kommer ut som ateist i muslimske land, etter som man der gjør det med livet som innsats.

- Jeg tror det er mye lettere i Norge enn i mange andre vestlige land, og i hvert fall lettere enn i muslimske. Foreldrene mine synes det er leit at jeg ikke er troende, men det har ikke endret forholdet vårt. Vi besøker dem ofte, og de har mye kontakt med barna.

Kvinner bærer familiens ære

- Du nevnte det var vanskeligere for kvinner, hvorfor?

- For det første tror jeg ikke det bare gjelder muslimer. I den offentlige debatten får kvinner generelt mer hets. Noen føler tydeligvis det er mer riktig å «ta» jentene. Og i den østlige kulturen som islam er en del av, er jenter og kvinner de som er bærerne av familiens rykte og ære. Det at en kvinne gjør noe som er «skamfullt» sees på som mye verre enn om en mann gjør det. «Hvis du ikke engang har kontroll på jentene dine, da har du ikke noe å stå for». Der en forferdelig setning, men det er sånn noen tenker, sier han, og legger til:

- Heldigvis i langt mindre grad i Norge nå, blant dem som er fra muslimske land!

- Så du mener utviklingen er positiv?

- Ja, helt klart. Da jeg var tenåring, ung voksen og fram til nå, er noe helt annet. Nå har vi bevegelsen med de skamløse jentene. At innvandrerjenter og pakistanske jenter tar høyere utdanning i langt større grad enn samfunnet generelt, har gitt dem mer frihet, sosialt og økonomisk, sier han.

- Før, hvis det var en skilsmisse, gikk ryktet over hele byen. Nå er skilsmisseraten mye høyere blant annengenerasjons innvandrere, og nærmere andre nordmenns. Nå er det ikke uvanlig at en kvinne med pakistansk bakgrunn lever helt alene eller oppdrar barna som alenemor. Før var det veldig rart eller veldig negativt.

«Meningen med livet»

- Med fare for å høres pompøs ut, hva med «meningen med livet»? Fikk du ikke en eksistensiell krise?

- Nei, jeg hadde heldigvis ikke noen krise. Men jeg mener det er forklaringen på hvorfor mennesket skapte religion: Vi liker ikke tanken på at vi skal dø, at vi skal bli borte, at vi skal forlate våre nære og kjære. At det er et liv etter døden er en besnærende og attraktiv tanke. Felles for alle religioner er at de snakker om et liv etter døden. Det har kanskje vært noe av suksessformelen - vi vil gjerne leve evig.

Zahid synes i stedet vi er heldige som får oppleve «disse årene i livet», og snakker med glød om alt man får oppleve.

- Jeg har forsont meg med at livet her er det vi har. Vi vet jo ikke om det finnes liv noe annet sted i universet. Antakelig gjør det det, men vi vet det ikke. Det kan også hende at vi er de eneste. Og det betyr at livet er utrolig verdifullt. Jeg nyter livet og setter mer pris på alt jeg opplever enn før. Hyggelige stunder med barna, familien min, interessante bøker, filmer musikk, reiser, alt sansene kan gi meg. Jeg har en utrolig stor glede av å oppleve det. Meningen med livet er å ha det godt, å oppleve alt det gode livet har å by på og å leve sammen med andre mennesker og finne glede i det. Ta hensyn til andre mennesker og vise medmenneskelighet og raushet. I den grad man kan det, det er jo ikke alltid man kan, sier han.

- Det er jo utrolig mye livet har å by på!

- Du høres nesten ut som en ny Fugelli «in the making»?

- Jeg er veldig inspirert av Per Fugelli. Jeg har hatt gleden av å kjenne ham. Han har vært veldig viktig, og har mange gode tanker jeg prøver å bringe videre.