Tydal er Norges beste kommune

Her stiller verken Høyre eller Frp til valg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TYDAL (Dagbladet): - Her skal jeg bo her hele mitt liv. Jeg må kanskje flytte for å studere, men jeg vil ikke bo noe annet sted enn i Tydal, sier Sina Renate Bergehaug Aas (12).

Og kanskje hun har et poeng: Tydal er nemlig Norges beste kommune.

I Dagbladets «Kommunebørskåring» har Tydal høstet toppkarakter innenfor skole, eldreomsorg, helse, økonomisk styring, tilbud til unge, tilbud til småbarnsforeldre.

Sina Renate er elev ved kommunens eneste skole, som har 93 elever fra 1-10. klasse.

- Vi har det så artig på skolen, vi ønsker nesten å gå på skolen hele tiden. Vi får masse oppmerksomhet, og lærerne har tid til oss, fortsetter hun.

I andre enden av skalaen er Svelvik kommune. Ifølge kommunebørsen er dette Norges dårligste kommune. Her erkjenner ordfører Knut Erik Lippert (H) at de har gapt over for mye.

Sjekk din kommune her.

- Trivelige folk som trives En times kjøring fra Trondheim og på grensa til Sverige, kommer fjellkommunen til syne. Kommunevåpenet er rødt, og med tre gule t-er, som symboliserer kraftmastene i kommunen.

STOLT: Ordfører Kari Slungård styrer Norges beste kommune. Hun tror Tydal er best i test fordi de har et fokus på å gi gode kommunale tjenester. I ordførerkjedet er fisk og rein avbildet — kommunen profilerer seg som en fjellkommune full av gode naturopplevelser. Foto: Øistein Norum Monsen. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
STOLT: Ordfører Kari Slungård styrer Norges beste kommune. Hun tror Tydal er best i test fordi de har et fokus på å gi gode kommunale tjenester. I ordførerkjedet er fisk og rein avbildet — kommunen profilerer seg som en fjellkommune full av gode naturopplevelser. Foto: Øistein Norum Monsen. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

- I Tydal har alt man trenger. Folk er hyggelige, og barna får en god oppvekst, sier Reno Dietrich, som handler i bygdas eneste butikk, den lokale Coopen.

Han har flyttet fra Tyskland til Tydal for sju år siden, og verken han eller familien tenker seg tilbake til hjemlandet.

- Da vi kom hit tok folk oss godt imot. Det er et godt samfunn å bo i, nei, vi blir her, sier han.

En rød 50-tallsbygning titter beskjedent fram på en bakketopp, med utsikt over skogen, kraftverket og kommunetorget.

- Ja, vi har ikke brukt mye penger på kommunehuset, sier ordfører Kari Slungård (V).

Tydal har heller prioritert gode kommunale tjenester - og det er derfor de er Norges beste kommune, mener ordføreren.

- Her er trygge oppvekstvilkår, trivelige folk som trives. Alt man trenger for det gode liv, legger hun til.

Kommunen har en skole, en barnehage, et sykehjem, et bibliotek, og nå bygger de kommunens største satsingsprosjekt - en splitter ny flerbrukshall — til sine 860 innbyggere.  

Ikke H eller Frp i Tydal Johanna Østby (84) har bodd hele livet i kommunen. Hun bor på Tydal sykehjem, og er godt fornøyd. Her er det ingen venteliste - på sykehjemmet har de til og med ledige plasser som de kan leie ut til nabokommunene.

Lege- og fysioterapi får den som vil ha det - når de vil ha det.

- Jeg trives veldig godt, sier hun.

Innenfor eldreomsorg og skole har kommunen høyt utdannet personale. Kommunen legger også forholdene til rette for etter- og videreutdanning for kommunens ansatte. Og det mangler ikke på rekruttering. Flere vil jobbe i kommunen enn hva det er arbeidsplasser til.

Privatisering av eldreomsorg er uhørt:

- Det har vi aldri diskutert, og det kommer vi aldri til å diskutere. Jeg ser ingen grunn til å gjøre det, sier Slungård.

Verken Høyre eller Frp stiller med lister i Tydal.

VIL ALLTID BO I TYDAL: — I Tydal kjenner alle hverandre, vi har flott natur, og mange aktiviteter på fritiden, sier skolevenninnene Sina Renate Bergehaugaas (12) og Emile Græsli (11) (t.h). Foto: Øistein Norum Monsen. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
VIL ALLTID BO I TYDAL: — I Tydal kjenner alle hverandre, vi har flott natur, og mange aktiviteter på fritiden, sier skolevenninnene Sina Renate Bergehaugaas (12) og Emile Græsli (11) (t.h). Foto: Øistein Norum Monsen. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

- Vi har vært sosialdemokrater lenge, og vi er kjent for det, sier ordføreren.

Tydal var lenge en Arbeiderpartikommune, men for fire år siden fikk Slungård ordførerkjedet, i en koalisjon mellom Venstre og Senterpartiet.

Etter 12. september venter pensjonisttilværelsen for Venstre-ordføreren, og det ligger an til et spennende valg i kommunen mellom ordførerkandidaten fra felleslista for Arbeiderpartiet-SV, fra Venstre-Sp og fra Bygdelista.  

«Itj no som kjem ta seg sjøl» Inntekter fra kraftutbygging kommer godt med når en skal gi innbyggerne i kommunen gode tilbud. Blant de ti beste norske kommunene er alle, i større eller mindre grad, kraftkommuner med under 5000 innbyggere.

- Vi har litt mer midler enn gjennomsnittet, og gjør det litt bedre enn gjennomsnittet. Men det er ikke alle som har midler som kommer bra ut. Vi har stor enighet i kommunestyret, og er enige om prioriteringer, sier rådmann igjennom 25 år, Gunnbjørn Berggård.

Men, «det er itj no' som kjem ta seg sjøl», som tydølingene sier.

For heller ikke kraftinntektene har kommet til uten kamp: Tydal har ligget i langvarig konflikt med staten.

Saksøkt staten Store skogarealer er bekledd av master, store vassdrag er demmet opp, men millionfortjenesten går ikke innbyggeren til gode, de går til Statkraft. Tre ganger har Tydal møtt staten i Høyesterett.

Kommunens største inntekter fra kraftverkene er eiendomsskatten, men de får ikke ta mer i eiendomsskatt enn hva staten tillater. Fordi de har høye skatteinntekter, minker rammetilskuddene fra staten.

FORNØYD: Johanna Østby (84) har bodd i Tydal hele sitt liv. Hun bor nå på sykehjemmet i kommunen, og er godt fornøyd. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
FORNØYD: Johanna Østby (84) har bodd i Tydal hele sitt liv. Hun bor nå på sykehjemmet i kommunen, og er godt fornøyd. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

Tilbake sitter Tydal og føler seg snytt.

- Hvorfor skal kraftverk være det eneste som ikke beskattes etter reel verdi? Oljeindustrien blir det, og her er det ingen misnøye. Oslo kommune tar ut millionutbytte fra sine kraftselskap i Hallingdal, og staten tjener millioner på kraftverkene i Tydal, men at vi som har kraftverk i vår kommune, at vi som ofra naturen vår for å bygge ut, ikke skal få mer igjen for det, er urettferdig, sier ordføreren.

- Mange lar seg irritere av at eiendomsskatt på kraftanlegg er en lokal skatt, men det er ingen som snakker om hvor mye natur vi har levert fra oss, sier rådmann Berggård.

Etter valget vil halve kommunestyret være utskrifta.

- Mange synes staten beslutter så mye, at det er lite handlingsrom for lokalpolitikken, sier Slungård.

Hun sikter ikke bare til kraftinntektene, men også spørsmål om rovdyrpolitikk, naturforvaltning, men også kommunesammenslåing. Der tar selv hennes moderparti, Venstre, feil. En sammenslåing av Tydal og nabokommunen Selbu, for eksempel, er uaktuelt.  

Teknologi fra Tydal Den eneste kategorien i «Kommunebørsen» som Tydal ikke har fått full pott i, er innenfor arbeid.

- Vi håper å få på plass flere arbeidsplasser. Uten det, vil folk flytte ifra. Men man kan ikke bare vedta å ha arbeidsplasser, sier ordføreren.

GRÜNDER PÅ BYGDA: Tydal ønsker seg flere arbeidsplasser, og flere gründere, men noen har alt fått fotfeste. Jens Peder Svelmo (38) er daglig leder ved TydalFisk. De har spesialisert seg på oppdrett av innlandsfisken røye — og er norgesmestere i rakefisk. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
GRÜNDER PÅ BYGDA: Tydal ønsker seg flere arbeidsplasser, og flere gründere, men noen har alt fått fotfeste. Jens Peder Svelmo (38) er daglig leder ved TydalFisk. De har spesialisert seg på oppdrett av innlandsfisken røye — og er norgesmestere i rakefisk. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

Tydalinger flest jobber innenfor servicesektoren, jordbruk eller i kommunen.

Men her er det også flere hytter enn hus, og med Nord-Europas beste ørretelver og enorme skog og viddeområder, holder også turisme liv i Tydal.

- Vi ønsker oss mer gründere, folk som satser friskt og flytter tilbake til kommunen. Vi kan ikke bestemme at vi skal få mer gründervirksomhet, men vi kan tilrettelegge og stimulere, slik at flere får lyst til å gjøre det samme, sier Slungård.

For noen gründere har slått rot: I bygda Græsli, i et skogholt ligger et av verden ledene teknologiselskap innenfor ultralyd. Aurotech er drevet av brødreparet Arnstein og Audun Græsli.

De har 13 ansatte, og ambisjonen er en omsetning pål 100 millioner dollar. Kommunen har bygget lokalene deres, og hjulpet til med finansiering.

- At kommunen var positiv er avgjørende for at vi er her i dag, sier Audun Græsli, som har flyttet tilbake til kommunen og slått seg ned med familien.

Lenger øst i kommunen holder Tydalfisk til. De driver et fiskeoppdrettsanlegg for innlandsfisk, og er norgesmestere i rakefisk.

FRA TYSKLAND TIL TYDAL: Reno Dietrich flyttet til Tydal for syv år siden. Han og kona Kerstin trives så godt, at de aldri kan tenke seg å flytte tilbake til Tyskland. Her med barna Stian (5) og Jannick (3). Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
FRA TYSKLAND TIL TYDAL: Reno Dietrich flyttet til Tydal for syv år siden. Han og kona Kerstin trives så godt, at de aldri kan tenke seg å flytte tilbake til Tyskland. Her med barna Stian (5) og Jannick (3). Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

-Uten kommunen hadde vi ikke fått det til. De var en viktig aktør i oppstarten, og hjalp oss i en vanskelig tid, sier daglig leder Jens Peder Svelmo.