- Typisk copycat

Men voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk tror ikke vi vil få en skolemassakre i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Voldsforsker Ranghild Bjørnebekk ved Politihøgskolen i Oslo er ikke veldig overrasket over trusselvideoen mot Erdal skole som dukket opp på YouTube i helga.

- Dersom ikke trusselen er reell så er jeg ikke overrasket. Men jeg ville vært veldig overrasket dersom dette skjedde i Norge, sier Bjørnebekk til Dagbladet.no.

Hun mener Norge både er for lite og for lite voldelig til at det er sannsynlig at noe slikt ville skjedd her hjemme.

- Men man kan aldri si aldri, understreker hun.


Flere lignende episoder

I helga ble to tyske gutter arrestert i Køln, mistenkt for å ha planlagt en skolemassakre med skytevåpen og bomber. En av guttene tok livet av seg etter å ha vært inne til politiavhør.

Samtidig er det mindre enn to uker siden 18 år gamle Pekka-Erik Auvinen skjøt og drepte åtte personer før han tok sitt eget liv ved Jokela skole i Finland. Massedrapet var varslet på YouTube på forhånd.

Denne gangen var det en engelsk kvinne som oppdaget trusselvideoen mot Erdal skole i Åsane. Videoen skal ha inneholdt lenker til skolemassakrene i Jokela, Virginia Tech og Columbine.

KOPIERER PÅ NETTET: Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk mener internett har gjort det enklere for såkalte Copycats - som for eksempel etter skolemassakrer. Foto: ELISABETH SPERRE ALNES/DAGBLADET
KOPIERER PÅ NETTET: Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk mener internett har gjort det enklere for såkalte Copycats - som for eksempel etter skolemassakrer. Foto: ELISABETH SPERRE ALNES/DAGBLADET Vis mer

Internettfenomen

Voldsforsker Ranghild Bjørnebekk sier slike copycat-episoder svært ofte dukker opp i etterkant av spektakulære voldshandlinger.

- Vi ser svært ofte at det dukker opp tilsvarende tilfeller etter saker med stor medieoppmerksomhet. Etter tre ukers tid dabber det gjerne av. Det spesielle nå med internett og egne internettsamfunn, er at det dabber ikke av mer. Gjennom internett kan man dessuten kommunisere over hele verden og bli sett - og samtidig være anonym, sier Bjørnebekk.

Hun understreker at de færrste velger å gjøre alvor av truslene, men likevel må de tas på alvor.

- Dette handler ofte om at noen blir fascinert av denne måten å løse problemer på. Det er ofte personer som sliter med dype depresjoner, eller har et skrudd oppmerksomhetsbehov. Det kan også være mennesker med spesielle ideologiske tanker. I disse tilfellene kan det også være snakk om en gjenkjennelse i det å bære nag til skolen, sier Bjørnebekk, og nevner utløsende faktorer som stress, hat, hevn og mobbing.

- Her er det noen som får noe å tenke på, det er et alternativ i hodet som slår ut - enten det er en spøk eller en reell trussel som man ikke har tenkt å gjennomføre, sier voldsforskeren.