Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Tyren må kues

Det er tid for blårussen å gå på etikkseminar igjen, skriver Marie Simonsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Republikanernes fremste presidentkandidat, John McCain, gledet norske journalister denne uka ved å trekke Norge inn i den amerikanske valgkampen. I den republikanske duellen på CNN onsdag sa han da temaet var den amerikanske boligkrisen:

– Når en by i Norge blir berørt av boligsituasjonen i De forente stater, så står vi overfor et interessant dilemma.

Det var nok mest et retorisk poeng fra senatorens side. For amerikanere flest er Norge et eksotisk lite land de ikke kan plassere på kartet, og tanken på at en liten by i dette lille landet ble berørt, illustrerte hvor alvorlige konsekvenser enkelte bankers uansvarlige lånepolitikk har fått. Mer interessant var likevel noe annet McCain sa: – Jeg mener at det er noen grådige mennesker på Wall Street som muligens trenger å bli straffet. Jeg tror at vi trenger mer gjennomsiktighet for å forstå hvordan dette kunne skje.

Forandring er valgkampens store tema, heter det, men en rød tråd er likevel kandidatenes ønske om å gjenopprette USAs gode navn og rykte i resten av verden. McCain setter den økonomiske krisen inn i en slik sammenheng. Det er ikke bare Irak-krigen som hefter ved USA, det gjør også Wall Streets grådighet. Med andre ord, en nasjons ære er ikke mer verdt enn summen av noen råtne banklån.

Hver gang det er små og store kriser i næringslivet og finansmarkedet, er det god butikk for etikkseminarer. Siviløkonomene holdt sitt på Aker Brygge i går, mens etikk også har vært tema på samfunnsøkonomenes årlige valutaseminar på Sanderstølen denne uka. Styremedlem i Tinius-stiftelsen, Per Egil Hegge, valset opp med «blårussens begrensninger» på det første, mens klimaekspert og BI-professor Jørgen Randers langet ut mot den beryktete blårussen på det andre. Randers mener økonomer lever under «kostnadseffektivitetenes tyranni». – Det er ikke riktig å gjøre det som er billigst, sa han om å ta klimaregningen hjemme eller kjøpe seg fri i utlandet.

Jørgen Randers’ påstand ble like raskt avvist av økonomer på valutaseminaret som kravet til samfunnsansvar blir avvist av investorer i næringslivet. Sanderstøl-økonomene holdt seg til sin skolelærdom og mente forbildevirkningen som Randers og miljøbevegelsen snakker om er lik null. Det er i det lyset man må forstå hvorfor samfunnsøkonomen Jens Stoltenberg kladder litt i klimadebatten. Stoltenberg vet han får langt større klimaeffekt ved å rense i Kina enn i Norge. Mer kostnadseffektivt er det også. Det går ham på nervene at ikke alle godtar det.

Det er noe av problemet for selgere av etikk og moral. I et forsøk på å sukre pillen reklamerer de for at samfunnsansvar i seg selv er bra for business, men økonomiske teorier og modeller viser ingen slik sammenheng. Men du kan jo spørre ledelsen i Terra om den ikke har merket at det er en brutal sammenheng i praksis. Stoltenberg risikerer også å bli straffet av sine kunder, velgerne, om han ikke gjør det som oppfattes som moralsk riktig, nemlig at et rikt oljeproduserende land må gå foran med et godt eksempel og ta sin del av byrden.

Reaksjonene på valutaseminaret er ikke ulikt reaksjonene i næringslivets styrerom når de må forholde seg til ikke-målbare, subjektive størrelser. I lukkete kretser, hvor de fleste tenker likt, blir man overveldet og forvirret av omverdenens stadige krav til å gjøre noe helt annet enn kalkyler og konsensus tilsier. Å gjøre det rette, selv når det koster dyrt. En av StatoilHydros største utfordringer er for eksempel å forsvare oljeboring i nord og konsernets engasjement i korrupte regimer mot en voksende opinion av moralske voktere. Det hjelper å være instrumentell i den norske velferden, men selv gåsa som legger det norske gullegget blir ustanselig slaktet. Derfor er det interessant at StatoilHydro nesten har sluttet å bruke bedriftsøkonomiske argumenter for sin virksomhet, men stadig oftere slår tilbake med samme mynt som kritikerne. StatoilHydros engasjement i røverstater bidrar til å redusere korrupsjon, er mer miljøvennlig og sikrer arbeidsrettigheter.

Til syvende og sist er det straff, bøter og krav til åpenhet som tvinger bedriftene til å etterfølge samfunnets moralske standard når det gjelder alt fra arbeidsmiljø til miljøvern til menneskerettigheter. Som John McCain sa; de grådige på Wall Street må straffes. Han innser at det ikke nytter å ta tyren ved hornene og be den oppføre seg penere. Den må kues. Da vil også økonomenes beregninger vise at det lønner seg å opptre samfunnsansvarlig og etisk.

De amerikanske bankene som sådde boligkrisen med sin låneiver, har fått merke det på bunnlinjen, hvor det svir aller mest.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media