Tyrkernes protestvalg

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Når Tyrkia i dag går til valg, inn-treffer et politisk jordskjelv. Ingen av regjeringspartiene som de siste åra har styrt landet, vil ifølge meningsmålingene bli representert i den nye nasjonalforsamlingen. To av de tre partiene som ligger an til å bli innvalgt, er nye, det tredje har vært utenfor nasjonalforsamlingen de siste åra. Toppolitikere som statsminister Bülent Ecevit og eksstatsminister Mesut Yilmaz er på vei ut av tyrkisk politikk. En sperregrense på ti prosent er årsaken til at så få partier får valgt inn parlamentsmedlemmer. Men valget er først og fremst en protest mot udugelige politikere, korrupsjon og økonomisk krise.
  • Det islamske Rettferds- og utviklingspartiet, AKP, ser ut til å få om lag 30 prosent av stemmene. Det sekulære republikanske folkepartiet, CHP, kan få 20 prosents oppslutning. CHP ble grunnlagt av det moderne Tyrkias far, Mustafa Kemal Atatürk. Selv om disse to partiene på papiret står langt fra hverandre, kan de havne i regjeringskoalisjon. AKP hevder selv å være et moderat islamsk parti. Det mener ikke tyrkiske dommere, som har nektet partileder Recep Tayyip Erdogan å stille opp i valget. Årsaken er at han i en tale for fem år siden sa at «moskeer er våre kaserner, minareter våre bajonetter og rettroende våre soldater».
  • Tyrkia står foran en mulig krig med nabolandet Irak, en krig de fleste tyrkere vil unngå, men som landets myndigheter nok må støtte, om USA krever det. Det andre store utenrikspolitiske spørsmålet som tyrkerne er opptatt av, er forholdet til EU. I løpet av de siste ukene har landets regjering opphevet dødsstraffen og lempet på forbudene mot det kurdiske språket i medier og undervisning. Det har ikke vært nok til at EU har endret sitt syn på Tyrkia som kandidatland til EU-medlemskap. Mens ti nye land har fått klarsignal til å bli EU-medlemmer, har ikke Tyrkia engang fått døra på gløtt.
  • Tyrkia har langt igjen til å bli et demokratisk land i vestlig forstand. Den 28 år gamle okkupasjonen av Nord-Kypros er også en verkebyll i forhold til resten av Europa. Men det betyr ikke at tyrkerne bør isoleres. Går Tyrkia etter dagens valg i en mer demokratisk retning, bør de få sin fortjente plass i et europeisk samarbeid.