Tyrkia forbyr islamistene

Forfatningsdomstolen i Tyrkia la i går ned forbud mot det islamittiske Velferdspartiet, som var vinneren ved forrige valg i landet og deretter dannet regjering sammen med det sekulære Den rette veiens parti. Partilederen Necmettin Erbakan, som var statsminister fram til juni, har fått forbud mot å inneha politiske verv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dermed har Tyrkia fått en ny runde i en gammel dans, et nytt vers i en kjent sang. Det samme har skjedd før med kurdiske partier, som etter at retten har langt ned forbud, gjenoppstår under nytt navn. Når det gjelder kurderne, begrunnes dommene med «fare for statens enhet» og «separatisme». Når det gjelder Velferdspartiet, bygger retten på Tyrkias grunnlag som en sekulær stat, noe Velferdspartiet på ulike vis har tenkt dels å omfortolke, dels å endre. To ganger tidligere har den milde professor Erbakan ledet partier som måtte nedlegges etter forbud. Det skjedde etter de militære kuppene i 1971 og 1980.

«Vokterne»

Igjen kommer dommen etter militært påtrykk. Det var generalene som tvang Erbakan til å gå av som statsminister i juni.

De tyrkiske offiserene har påtatt seg den historiske rollen som forsvarerne av Mustafa Kemal Atatürks sekulære enhetsstat. Alt som truer skillet mellom stat og religion og alt som truer landets enhet ser de «kemalistiske» generalene som sin plikt å stanse.

Den militære tradisjonen er lett å forklare historisk. Gjennom sitt opprør grunnla Mustafa Kemal, pasja eller general i sultanens hær, det moderne Tyrkia på ruinene av Det osmanske imperiet, som da var i full oppløsning. Sultanen i Istanbul var både statlig og religiøst overhode, både sultan og kalif.

Kemal skapte en strengt sekulær stat, der religion er forbudt i skolen og hvor det egentlig er forbudt å bære religiøse klær som sjal for kvinner og fez for menn. Det er en nasjonal enhetsstat, hvor frykten for separatisme og oppløsning hele tida er til stede. Og det er en stat som vil være europeisk, ifølge alle landets ledere opp gjennom historien og absolutt alle generaler.

På hodet

Dette er arven fra Mustafa pasja som hans militære barn ennå vokter. All militær innblanding i tyrkisk politikk opp gjennom årene har hatt denne ideologien som bakgrunn.
Men dette bryter til stadighet mot demokratiet, som generalene egentlig ikke har noe imot. Men når demokratiet gjør det islamistiske Velferdspartiet størst i nasjonalforsamlingen, med 158 av 550 seter, da må det forbys. Når kurderne ber om å få være kurdere og ikke «fjell-tyrkere», da må de slås ned. Generalene mener et europeisk land som Tyrkia ikke kan ha verken politiske islamister eller etniske mindretall.

Politisk sett kan dette få en høy pris på hjemmebane, dersom det fører til framvekst av mer radikale og militante islamske krefter. Da kan offiserene komme til å angre at de ikke gjorde seg til venns med den moderate og pragmatiske professor Erbakan.

Europa protesterer nå mot at de Europa-vennlige generalene har klart å forby et anti-europeisk parti. Og islamisten Erbakan vil bringe forbudet inn for den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Det er ikke godt å sammenlikne Tyrkia og Norge, men på sett og vis tilsvarer gårsdagens dom å forby Kristelig Folkeparti i Norge.