Erdogans krav til Sverige:

Tyrkia-forsker: - Kan være en avledning

Tyrkia har stilt en rekke krav for å godkjenne Sveriges Nato-søknad. Aras Lindh ved Utrikespolitiska institutet mener det kan handle om noe helt annet.

KAN BLOKKERE: Tyrkias president Receo Tayyip Erdogan står i veien for Sverige og Finlands søknader om Nato-medlemskap. Nå har han stilt flere krav til Sverige for å godkjenne søknaden. REUTERS/Yves Herman/Pool/File Photo
KAN BLOKKERE: Tyrkias president Receo Tayyip Erdogan står i veien for Sverige og Finlands søknader om Nato-medlemskap. Nå har han stilt flere krav til Sverige for å godkjenne søknaden. REUTERS/Yves Herman/Pool/File Photo Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har i flere uker gjort det tydelig at han motsetter seg et svensk og finsk Nato-medlemskap.

Erdogan mener nemlig at de to landene støtter Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK), som står på Tyrkias, EUs og USAs terrorliste.

Forrige uke leverte Finland og Sverige sine Nato-søknader. Tirsdag har Tyrkia offisielt gått ut med en liste over krav til Sverige for å godkjenne medlemskapet i forsvarsalliansen.

- HISTORISK: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg møtte Finland og Sveriges ambassadører til NATO onsdag 18. mai. Video: AP Vis mer

- Jeg har problemer med å se hva Sverige faktisk kan etterkomme på denne listen, sier analytiker ved Midtøsten- og Nord-Afrika-programmet ved Utrikespolitiska institutet (UI) i Stockholm, Aras Lindh, til Dagbladet.

- Vil flytte fokuset

Han mener det er sannsynlig at oppstyret Erdogan har skapt rundt Nato-søknadene egentlig handler om innenrikspolitiske forhold.

Bakteppet er skyhøy tyrkisk inflasjon; i april var den på nesten 70 prosent. Folks levekår forverres stadig, og på meningsmålingene stuper presidentens oppslutning.

Samtidig er landets president- og parlamentsvalg ett år unna.

- Det kan være en avledning, ved at Erdogan vil flytte fokuset fra høy inflasjon og lav oppslutning til et tema som beskrives som nasjonal sikkerhet, sier Lindh.

TROR PÅ MEDLEMSKAP: Analytiker Aras Lindh ved Utrikespolitiska institutet (UI) i Stockholm i Sverige tror at Sverige omsider vil få innvilget sin søknad om medlemskap i Nato. Foto: Utrikespolitiska institutet (UI)
TROR PÅ MEDLEMSKAP: Analytiker Aras Lindh ved Utrikespolitiska institutet (UI) i Stockholm i Sverige tror at Sverige omsider vil få innvilget sin søknad om medlemskap i Nato. Foto: Utrikespolitiska institutet (UI) Vis mer

Ifølge forskeren har Erdogan velgerne med seg i spørsmålet om svensk og finsk Nato-medlemskap.

- Det har i det store og hele ganske sterkt gjennomslag i den tyrkiske befolkningen, så det er nok taktisk for Erdogan og AKP, fortsetter han.

Mener listen inneholder feil

Lindh peker på at listen over krav inneholder rene faktafeil.

For eksempel skriver tyrkiske myndigheter at Sverige har støttet PKK med 376 millioner dollar, noe som skal ha bidratt til å svekke Tyrkias nasjonale sikkerhet.

Dette beløpet er imidlertid størrelsen på den svenske bistanden til Syrias befolkning, ikke støtte til PKK, påpeker Lindh.

- Med Syrias befolkning menes også flyktninger som oppholder seg i Syrias naboland. På den måten kan man si at disse pengene også tilfaller Tyrkia, forklarer forskeren.

Tyrkia har tidligere uttalt at Sverige og Finland må åpne for utlevering av 33 såkalte terrorister til Tyrkia. Heller ikke dette kravet er det sannsynlig at etterkommes, ifølge Lindh.

- Sverige kan ikke utvise noen med mindre de gjør et inngrep i den svenske rettssikkerheten.

- Eksponeres for en risiko

Tyrkias godkjenning er avgjørende for at Sverige og Finland skal bli fullverdige medlemmer av forsvarsalliansen, fordi hvert medlemsland har vetorett.

Lindh er imidlertid overbevist om at Tyrkia vil ende med å si ja, fordi spørsmålet berører sikkerheten i hele Nord-Europa.

- Stater som søker om medlemskap eksponeres for en risiko fra tiden det tar før de blir innvilget som medlemmer. Det ligger i flere lands interesse at den risikoen forblir så liten som mulig, og derfor er det sannsynlig at de vil forsøke å legge press på Tyrkia med alle tilgjengelige virkemidler.

- EHM: Ursula Von Der Leyen fikk ikke stol egen stol da hun skulle i møte med Tyrkias president Recep Erdoğan. Video: AP. Reporter: Elias Kr. Zahl-Pettersen Vis mer

Tror det kan komme andre krav

En svensk delegasjon har reist til den tyrkiske hovedstaden Ankara for å gjennomføre samtaler med sin tyrkiske motpart.

Forskeren sier det er sannsynlig at det også dukker opp andre krav som ikke står på listen.

- Det kan gjelde andre saker som er viktige for Tyrkia, men som vi ikke har kjennskap til. Kanskje er det krav som overhodet ikke er rettet mot Sverige, men heller til for eksempel USA, sier Lindh.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer