Tyrkia i klemma

Tyrkerne er lite interessert i å delta i en krig mot Saddam Hussein. Men USA har sine pressmidler, så deltakelse blir det nok.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

97 MILLIARDER dollar i langsiktige lavrentelån, fortsatt støtte i kampen for å bli EU-medlem og politisk hjelp til å komme fram til en løsning på Kypros-problemet. Det er bare noen av de fordelene Tyrkia vil ha dersom landet sier ja til å støtte USA i en krig mot Irak.

Men mer enn 80 prosent av den tyrkiske befolkningen er imot deltakelse i en krig mot Irak. Og ulempene er også mange for landet som er så uheldig å være Iraks naboland i nord.

Denne uka har Tyrkia invitert lederne for Egypt, Jordan, Saudi-Arabia, Syria og Iran til Ankara for å delta i et toppmøte om Irak-krisen. Samtidig reiser USAs forsvarssjef, general Richard Myers, til den amerikanske flybasen Incirlik i det sørøstlige Tyrkia. Myers vil gjøre alt han kan for å overtale den tyrkiske militærledelsen til å samarbeide fullt ut i Irak-spørsmålet.

DET ER SLETT IKKE merkelig at Tyrkias regjerende Rettferds- og utviklingsparti, AKP, er imot en krig mot Irak. Partiet, som omtaler seg som islamsk-demokratisk, arbeider aktivt for at Tyrkia skal få bli med i EU, og har også gått inn for å opprettholde Tyrkias gode forhold til USA. Partiet kan likevel ikke uten videre støtte en krig som av mange blir sett på som et amerikansk felttog mot muslimer.

Som alltid i Tyrkia er det den militære ledelsen som bestemmer. Heller ikke blant de militære er det full oppslutning om å gi amerikanerne det de vil, men generalene vil strekke seg lengrer enn det AKP i utgangspunktet ønsker. Men i bunn og grunn dreier dette seg ikke bare om ønsker, men om politiske realiteter. Derfor er tyrkerne i utgangspunktet ganske sjanseløse.

MED USAs HJELP har Tyrkia fått et lån på 110 milliarder kroner av Det internasjonale pengefondet, IMF. Dette er penger som kommer godt med i et land som i mange år har vært økonomisk skadeskutt. Amerikanerne har også vært aktive for å få EU til å akseptere Tyrkia som søkerland. Ett av EUs krav til Tyrkia er en løsning på den snart 29 år gamle Kypros-konflikten. Også i den saken har tyrkerne en støttespiller i president George W. Bush. Når USA i tillegg vil gi Tyrkia to milliarder kroner i lånegarantier for å kjøpe amerikanske kamphelikoptre, blir det nesten umulig å si tvert nei til USAs ønsker. Tyrkia trenger både økonomisk og militær hjelp fra USA i mange år framover. Et kompromiss er det beste tyrkerne kan håpe på i Irak-spørsmålet.

I UTGANGSPUNKTET hadde tyrkerne ønsket at denne saken hadde blitt utsatt til FNs sikkerhetsråd tar en avgjørelse om hva man skal gjøre med problembarnet Saddam Hussein. Med Sikkerhetsrådet i ryggen er det mye lettere for tyrkerne å si ja til USA. Men amerikanerne har dårlig tid. Mye tyder på at Tyrkia allerede har gitt amerikanerne noen innrømmelser, og at flere kan komme.

Optimalt ønsker USA å stasjonere 80 000 amerikanske soldater i Tyrkia, sammen med om lag 300 kampfly. I dag har amerikanerne 50 jagerfly ved Incirlik-basen i forbindelse med flyovervåkingen av Irak, som har pågått siden 1991.

USA ØNSKER Å INVADERE Irak fra tre fronter, fra kuwaitisk, saudiarabisk og tyrkisk territorium. Hvis amerikanerne kan bruke Tyrkia som oppmarsjområde, kan de amerikanske soldatene først rykke igjennom et vennligsinnet kurdiskstyrt Nord-Irak før de går inn i Saddam Husseins rike. Der vil hovedmålet i første omgang være å ta kontroll over de rike oljekildene i Kirkuk-området. Derfra og sørover er veien heller ikke lang til den strategisk og politisk viktige byen Tikrit. Saddam ble født i en landsby rett utenfor Tikrit, og her har han enorm lojalitet, gjennom stamme- og klansbånd.

Ifølge det amerikanske nyhetsmagasinet Newsweek har Tyrkia allerede gitt USA tillatelse til å bruke fire baser, pluss tre viktige havner. Tyrkiske myndigheter skal også være villige til å tillate at 15000 amerikanske soldater stasjoneres på tyrkisk jord. Men det er på langt nær nok til å foreta en invasjon fra Tyrkia. Så får vi se hvor det ender.