Tyrkia innkaller til krisemøte i NATO på grunn av Syria-krigen: - Norge risikerer å bli trukket inn

Tyrkia har gått inn i krigen i Syria og angriper IS og PKK.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Tirsdag skal det holdes et krisemøte i NATO om situasjonen i Tyrkia. Det har de siste dagene vært store uroligheter i Tyrkia, etter at landet ble utsatt for et terrorangrep og gikk inn i krigen i Syria.

Tyrkia benytter seg av retten til å få konsultasjoner i krisesituasjoner, etter artikkel 4, og innkaller alle medlemslandene til et møte i Brussel.

- Spørsmålet er hvordan dette påvirker til NATO, for det er åpenbart at Tyrkia gjør dette under en henvisning til selvforsvar. Så snart de opptrer militært på fremmed territorium mens de henviser til selvforsvar, kan NATO få en rolle, sier forsker Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute til Dagbladet.  

Artikkel 5 er kjernen i hele NATO-alliansen, da den fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på alle landene. 

 - Hvis de ber om en artikkel 5-beslutning, så risikerer Norge å bli tvunget inn. De kan be andre land om å hjelpe seg dersom de føler seg angrepet. Spørsmålet er imidlertid hva slag hjelp Tyrkia vil be om, påpeker Hellestveit.

Frykter nye angrep At Norge ble med i den USA-ledede kampen mot terrorgruppa IS i Irak, har ifølge norske myndigheter ført til større terrorfare i Norge. At Tyrkia nå velger å gå inn i Syria, kan på samme måte øke faren for angrep der. I tillegg øker frykten for angrep på grunn av at våpenhvilen med PKK er skrotet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag drepte en bilbombe to soldater i Diyarbakir-provinsen, sør i Tyrkia, og ifølge myndighetene er det militante kurdere som står bak.

EN BY I RUINER:  Kurdiske styrker, med støtte fra PKK, har vært i harde kamper med terrorgruppa IS i Nord-Syria. Fra september i fjor til januar i år angrep IS byen Kobani på grensa til Syria, og la hele byen i ruiner. Nå har Tyrkia gått inn i krigen i Syria og bomber både PKK og IS. Foto: Bulent Kilic / AFP Photo / NTB Scanpix
EN BY I RUINER: Kurdiske styrker, med støtte fra PKK, har vært i harde kamper med terrorgruppa IS i Nord-Syria. Fra september i fjor til januar i år angrep IS byen Kobani på grensa til Syria, og la hele byen i ruiner. Nå har Tyrkia gått inn i krigen i Syria og bomber både PKK og IS. Foto: Bulent Kilic / AFP Photo / NTB Scanpix Vis mer

- At de kaller inn til møte sier at Tyrkia anser det som nå skjer som veldig alovorlig De har opplevd flere alvorlige terroranslag og de opplever den nærheten til den veldig ustabile situasjonen i Syria og Irak, sier generalsekretær i NATO Jens Stoltenberg på Dagsrevyen i kveld.

Han forventer ikke at det vil spørres om et militært bidrag fra de andre NATO-landenen.

- Jeg forventer ikke at de kom til å be om konkrete militære bidrag. Det jeg forventer er at de ønsker å redgjøre for situasjonen, det som har skjedd, og redegjøre for de tiltakene de iverksetter, sier Stoltenberg på Dagsrevyen.

Presset mot president Recep Tayyip Erdogan har lenge vært stort på grunn av de store grenseproblemene i Tyrkias sørlige deler. På enkelte steder er grensa mellom Syria og Tyrkia, og Syria og Irak, vidåpen. Det gjør det lett for terrorister som opererer i Syria å ta seg inn i Tyrkia. Grensa mellom Syria og Tyrkia er 800 kilometer lang og vanskelig å få kontroll på.

- Dersom dette blir en NATO-operasjon, så må Norge være med. Og det er krevende fordi Tyrkia bomber kurdere i Syria, mens norske soldater trener kurdiske styrker i Nord-Irak, sier Hellestveit til Dagbladet.

Det er sjeldent at det blir kalt inn til slike krisemøter i NATO. I 2012 kalte Tyrkia inn til et slikt krisemøte i NATO etter at et tyrkisk militærfly ble skutt ned at syriske regjeringsstyrker i det de sier var internasjonalt luftrom.

Etter terrorangrep Tyrkia har vært mer opptatt av å bekjempe Syrias diktator Bashar al-Assad enn å bekjempe IS. Nå går de likevel inn og bomber IS i Syria.

STORE UROLIGHETER:  Etter terrorangrepet mot en ungdomsgruppe i Suruc i Tyrkia på mandag, har det vært store protester mot regjeringen i Tyrkia, blant annet i Istanbul. Her kaster venstreradikale ungdom en molotov-cocktail under sammenstøt med politiet i dag. Foto: Bulent Kilic / AFP Photo / NTB Scanpix
STORE UROLIGHETER: Etter terrorangrepet mot en ungdomsgruppe i Suruc i Tyrkia på mandag, har det vært store protester mot regjeringen i Tyrkia, blant annet i Istanbul. Her kaster venstreradikale ungdom en molotov-cocktail under sammenstøt med politiet i dag. Foto: Bulent Kilic / AFP Photo / NTB Scanpix Vis mer

Tyrkias inntog i Syria kom som et svar på terrorangrepet mot en ungdomsgruppe i Suruc denne uka, hvor over 30 mennesker mistet livet. Gruppa var på vei til den syriske grensebyen Kobani, som i fjor ble lagt i ruiner under et angrep fra IS.

Etter angrepet i Suruc anklaget opposisjonen Erdogan for å ha gjort for lite for å bli kvitt det store antallet fremmedkrigere inn i Tyrkia.

Så kom angrepene. Nå kriger også Tyrkia, sammen med en rekke andre stormakter, inne i Syria.

Hva som blir NATOs rolle i dette, gjenstår å se. Tidligere angrep fra Tyrkia mot PKK har ifølge Hellestveit vært kortvarige angrep for å vise muskler. USA har på sin side etterspurt større engasjement fra Tyrkia for å bekjempe IS.  

- Dette er fortsatt spekulasjoner, for det er uklart hvor stor den tyrkiske operasjonen i Syria blir. Det er veldig farlig hvis Tyrkia ikke bare gjør dette som en enkel militæroperasjon i Syria, men til en større og bredere operasjon, sier Hellestveit til Dagbladet.

NATO-SJEF: Jens Stoltenberg, generalsekretær for NATO.  Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
NATO-SJEF: Jens Stoltenberg, generalsekretær for NATO. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer