I Norge er det minst åtte tyrkiske moskeer som får imamene sine betalt fra Direktoratet for religiøse affærer i Tyrkia (Diyanet).

Imamene er formelt ansatt av den tyrkiske ambassaden i Norge, og betales av Diyanet i Tyrkia. Men i Tyrkia er trosfriheten under press.

En ny lov innebærer at tyrkiske trossamfunn kan miste statsstøtten i Norge.

Publisert
Sist oppdatert
moske grafikk pengesedler

Skjult støtte fra autoritære stater

Les alle sakene her

- Dette er veldig uheldig. Vi ønsker ikke at den tyrkiske staten, et regime som har blitt stadig mer autoritært, skal ha den typen innflytelse i norsk religiøst liv, sier medlem av familie- og kulturkomiteen på Stortinget, Freddy André Øvstegård (SV), til Dagbladet.

Den tyrkiske ambassaden i Norge skriver i en e-post til Dagbladet at imamene ikke sendes til Norge på den tyrkiske statens initiativ, men at det er et behov hos tyrkiske trossamfunn i Norge, som eventuelt innfris gjennom en søknadsprosess hos Diyanet.

- Hvis søknaden blir sett på som gjennomførbar fra tyrkiske myndigheter, søker representanter fra den lokale menigheten om oppholdstillatelse på vanlig måte hos norske myndigheter. Derfor er det Norge som bestemmer hvor mange slike visum som utstedes, og ikke en avgjørelse i Ankara om hvor mange imamer som «skal sendes til Norge», slik du later til å tro, skriver ambassaden.

Ifølge ambassaden har seks imamer fått innvilget oppholdstillatelse i Norge så langt i år.

Kan ikke svare

Det er foreløpig uvisst om Tyrkia er blant landene som omfattes av formuleringen i den nye trosloven. Barne- og Familiedepartementet (BFD) og Utenriksdepartementet utreder nå dette, opplyste barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til Dagbladet tidligere i høst.

BFD ønsker ikke å si noe mer i dag.

- Rekkevidda og praktiseringen av bestemmelsen er en del av det som utredes, så vi kan derfor ikke uttale oss om dette nå, skriver departementets kommunikasjonsavdeling i en e-post til Dagbladet.

På Stortinget vokser derimot bekymringen om manglene ved den kommende loven:

- Frp er bekymret for bruk av politisk islam for å påvirke hva som forkynnes i norske moskeer. I ei tid preget av religiøs ekstremisme blir jeg skremt av at flere imamer finansieres fra utlandet og ukentlig får ferdigskrevne forkynnelser til bruk i Norge. Jeg kommer til å spørre trosminister Ropstad om den nye loven gjør det mulig å hindre dette, eller om vi trenger enda en lovendring i Stortinget, sier Himanshu Gulati (Frp), som sitter i familie- og kulturkomiteen på Stortinget, til Dagbladet.

BEKYMRET: Himanshu Gulati og Fremskrittspartiet. Foto: Privat
BEKYMRET: Himanshu Gulati og Fremskrittspartiet. Foto: Privat Vis mer

Øvstegård fra SV istemmer:

- Jeg mener dette må rammes av den nye loven. Jeg frykter denne typen innflytelse vil bidra til mer konservative krefter. Norske myndigheter bør med gå dialog med trossamfunnene det gjelder én gang, for å stanse dette.

Ifølge Utenriksdepartementet har ikke norske myndigheter snakket med verken tyrkiske myndigheter eller de berørte trossamfunnene om den nye loven eller ordningen med Diyanet-imamene. Det bekrefter også Tyrkias ambassade overfor Dagbladet i en e-post:

- Ambassaden har ikke hatt noen kommunikasjon med norske myndigheter om den nye loven ennå, men om de ønsker det, er ambassaden glad for å svare dem.

I tillegg mener ambassaden at Diyanet-ordningen er en forsikring mot radikalisering av norske trossamfunn, fordi imamene utdannes til å sørge for at de tyrkiske miljøene skal klare seg best mulig i landene de bor i.

- Vi ser det som en større risiko om menighetene prøver å finne religiøse ledere på egen hånd. Da kan de bli ofre for radikaliseringsforsøk og infiltrasjon fra ekstremistiske grupper. Vi er veldig bekvemme med å si at i enhver moské med en religiøs leder fra offisielt tyrkisk hold, vil det ikke forekomme ekstremisme.

Lån til moské-kjøp

Dagbladet har gått gjennom regnskapene til samtlige muslimske trossamfunn i Norge de siste ti åra. I disse regnskapene kommer det blant annet fram at flere av de tyrkiske moskeene også har fått store økonomiske lån fra både Diyanet og andre religiøse organisasjoner i Tyrkia.

Disse åtte trossamfunnene får samtidig 3,6 millioner kroner til sammen i statsstøtte fra Norge hvert år.

REGNSKAPENE AVSLØRER: Dagbladet har funnet flere ukjente overføringer fra aktører i land uten trosfrihet i Midtøsten. Video: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Foto: Langsem/Vedlog/Helseth. Vis mer

Den Tyrkisk Islamske Union er ett av trossamfunnene som støttes med blant annet en imam av Diyanet. Trossamfunnet holder til i Oslo sentrum, og fikk ifølge sine egne regnskaper også låne fire millioner kroner av Diyanet i 2010 og 2011 for å kjøpe moskélokalene i Motzfeldts gate, selv om lokalene formelt eies av den danske stiftelsen «Dansk Tyrkisk-Islamisk Stiftelse».

EIER MANGE EIENDOMMER: Den Tyrkisk Islamske Union har lånt penger av Diyanet for å kjøpe eiendommer i Norge. Her er moskeen i Motzfeldtsgate i Oslo. Foto: Frank Karlsen
EIER MANGE EIENDOMMER: Den Tyrkisk Islamske Union har lånt penger av Diyanet for å kjøpe eiendommer i Norge. Her er moskeen i Motzfeldtsgate i Oslo. Foto: Frank Karlsen Vis mer

Det tyrkiske trossamfunnet har rundt 3500 medlemmer, og mottar rundt 2 millioner kroner i statsstøtte fra Norge hvert år. I tillegg til moskeen i Motzfeldts gate, eier Den Tyrkisk Islamske Union ni andre eiendommer i Stor-Oslo.

Alt gjøres lovlig og transparent, forteller trossamfunnet til Dagbladet.

Prekener fra Tyrkia

I et av lokalene Den Tyrkisk Islamske Union eier på Lørenskog utenfor Oslo, holder et annet tyrkisk trossamfunn til.

Lørenskog Tyrkisk Kultur Forening har et eget styre, og altså et eget lokale, men blir finansiert av Den Tyrkisk Islamske Union, blant annet gjennom lokalet de bruker. Foreningen i Lørenskog får i likhet med moderorganisasjonen i Oslo, imamen sin betalt av Diyanet fra Tyrkia.

Skjult støtte fra autoritære stater

Kryptert tips
moske grafikk pengesedler

Diyanets sponsing av imamer til tyrkiske moskeer rundt i verden er kontroversiell. Ikke minst fordi temaene og tekstene til fredagsbønnene skrives i Tyrkia, og distribueres til de mer enn 2000 Diyanet-moskeene over hele kloden.

- Dette viser politisk islam. Religion bør være en privatsak mellom den enkelte, sin tro og menigheten man tilhører. Når den tyrkiske staten finansierer åtte imamer i Norge, og sender over ferdigskrevne manus som skal benyttes i fredagsbønnen, er det et forsøk på å bruke islam som et politisk virkemiddel til å forme meninger, holdninger og lojalitet til andre enn Norge. Det er skremmende i ei tid preget av radikalisering og religiøs ekstremisme, sier Gulati.

Om Diyanet-ordningen nå skulle bli forbudt som følge av den nye trosloven, bekymrer det blant annet styrelederen i Lørenskog Tyrkisk Kultur Forening, Harun Sahin:

- Det vil føre til begrensninger i økonomien, som igjen kan føre til at organisasjoner heller må jobbe aktivt for å søke nye inntektskilder eller ivareta en forsvarlig økonomi istedenfor å ha et rettet fokus på ulike aktiviteter som kan tilbys. Med andre ord vil trusler mot økonomien kunne begrense organisasjoners aktivitetstilbud, skriver Sahin i en e-post til Dagbladet.

Sparer en halv million

Ifølge Diyanet-tilknyttede Trondheim Mevlana Moske er de norsktyrkiske moskeene nødt til å henvende seg til Diyanet om de ønsker å få en imam med tilknytning til Tyrkia.

Det utdannes ikke imamer i det hele tatt i Norge.

Styreleder Bilal Kara forteller til Dagbladet:

- Det stemmer at vi får imamen vår betalt fra Tyrkia og Diyanet, men det er ikke bare, bare å få tak i en imam i Norge. Vi må søke om å få en imam gjennom Diyanet, alle imamer organiseres gjennom det, sier Kara. Han forklarer at om de skulle ansatt en selv, måtte de ha fått imamen til å si opp jobben sin i Diyanet i Tyrkia, flyttet til Norge, og det er det ingen som vil.

- Det har aldri vært noe spørsmål om vi skulle gjøre det på en annen måte. Det var sånn da jeg overtok som styreleder, og det har bare fortsatt sånn med meg som styreleder. Men vi får ikke noen annen økonomisk støtte fra Tyrkia, vi har kjøpt bygget vårt selv og har tatt opp lån i banken for å få det til, sier han, og anslår at de sparer mellom 300 000 og en halv million i året på ordningen med Diyanet.

Opprettet stiftelse

I 2011 var Trondheim Mevalan Moské blant fem tyrkiske trossamfunn som opprettet stiftelsen Norsk Tyrkisk Islamsk Stiftelse, som ifølge vedtektene blant annet skal «anskaffe eiendommer eller legge til rette eksisterende eiendommer til muslimer i Norge med røtter fra Tyrkia».

Ifølge vedtektene skal boet og eiendelene overføres til «Direktoratet for Religiøse Saker (TDV) i Tyrkia» dersom stiftelsen avvikles.

Umiddelbart er det ingen økonomiske fordeler ved å organisere eierskapet til moskeene i en stiftelse, framfor at trossamfunnene eier dem selv. Stiftelsesformen sikrer likevel verdiene i eiendommene på en annen måte enn om menighetene selv eier.

- En ikke-skattemessig og ikke-regnskapsmessig grunn til å legge eiendommer i stiftelser, er at det kan gi vern mot økonomiske krav og svingninger som gjelder foreningens eller trossamfunnets økonomi. Eiendommen vil være i behold selv om det økonomisk går galt med foreningen eller trossamfunnet, sier professor dr. juris ved Handelshøyskolen BI, Ole Gjems-Onstad, til Dagbladet.

I tillegg er man i en stiftelse ikke pliktig til å oppgi hvor eventuell kapitaltilførsel kommer fra.

Det er den direkte finansieringen av imamer fra Diyanet som kan bli problemet for de tyrkiske moskeene i Norge når den nye trosloven trer i kraft ved nyttår.

Mener Erdogan styrer

Diyanet ble grunnlagt så tidlig som i 1924, først og fremst for å kontrollere islam i Tyrkia. Nå brukes organisasjonen aktivt av president Reccep Tayip Erdogan for blant annet å kontrollere opposisjonsbevegelsen Gülen utenfor Tyrkias grenser, sier professor Ahmet Erdi Öztürk ved Universitetet i Strasbourg, i podkasten Turkey Book Talk.

KONTROVERSIELL: President Reccep Tayip Erdogan i Tyrkia styrer landet og, ifølge professor Ahmet Erdi Özturk, også Diyanet. Foto: NTB
KONTROVERSIELL: President Reccep Tayip Erdogan i Tyrkia styrer landet og, ifølge professor Ahmet Erdi Özturk, også Diyanet. Foto: NTB Vis mer

- Diyanet samarbeider tett med den tyrkiske etterretningstjeneste, og er Erdogans aktive arm i utlandet. Problemet i Vest-Europa er ikke Diyanet i seg selv, men Erdogans regime. Det er den nye tyrkiske nasjonalismen og identiteten som Diyanet er en av eksponentene for, men samtidig er Diyanet også en av Europas mest moderate islamske aktører, sier Öztürk.

Daglig leder i Rogaland Muslim Forening, Mehmet Turan, bekrefter overfor Dagbladet at de også får betalt imamen sin fra tyrkiske Diyanet, men understreker at dette er en helt lovlig og åpen prosess i dag, der også UDI vet hvem som både ansetter og betaler imamens lønn.

- Dersom dette blir ulovlig med den nye trosloven, så må den tyrkiske ambassaden finne en løsning på dette sammen med norske myndigheter. Vi kan jo ikke drive ulovlig, sier Turan til Dagbladet.

Ikke forberedt på ny lov

Utlendingsdirektoratet bekrefter overfor Dagbladet at det er de som godkjenner arbeidstillatelser for religiøse ledere fra utlandet, men sier at de ikke har laget retningslinjer for eventuelle begrensninger på dette når den nye trosloven blir gjeldende fra 1. januar.

- Den nye trossamfunnsloven får ikke betydning for kravene til oppholdstillatelse for religiøse ledere og lærere, sier områdeleder i oppholdsavdelingen ved UDI, Steinar A. Munch Rotevatn, via kommunikasjonsavdelingen i direktoratet.

Den tyrkiske ambassaden i Oslo forteller at de har holdt norske myndigheter informert om hva det er de tilreisende imamene står for.

- Ambassaden har alltid hatt en dialog med de relevante norske myndighetene om alle aspekter ved dette, inkludert de religiøse lederne som er ansatt i Norge av presidentskapet for religiøse saker i republikken Tyrkia. Disse religiøse lederne er offentlig ansatte i Tyrkia og er utdannet ved en kompetent institusjon i landet. Siden de er opplært og utdannet av staten, er de også en forsikring mot ekstreme tendenser som kan møte dem i miljøene de tjener, skriver ambassaden til Dagbladet.

Tross bekymringen på Stortinget, mener Utenriksdepartementet at det er for tidlig å si noe om hvordan dette skal håndheves fordi de nå er i gang med å utrede akkurat det. UD henviser til Barne- og Familiedepartementet, som altså heller ikke kan si noe nå.

Men dersom det fra 1. januar blir ulovlig å få imamer sponset fra Tyrkia, er Bilal Kara i Trondheim helt tydelig på hva de gjør:

- Da må vi være uten imam. Men alt dette skjer gjennom UDI, så det er ikke noen skjulte ting her. Jeg kan ikke si at vi påvirkes spesielt på noen måte av denne ordningen. Vi er en norsk forening, og jeg har aldri opplevd at noen har forsøkt å si at vi må gjøre noe på den ene eller andre måten. Så er det noen som sier at imamen kan være en spion for Tyrkia, men jeg aner ikke hva han skal spionere på blant de få som kommer til moskeen her, sier Kara til Dagbladet.

- Når imamen deres er ansatt av den tyrkiske ambassaden, kan man jo også tenke at dere blir påvirket av det denne imamen sier i forsamlingen deres, og som også kan være styrt fra Tyrkia?

- Ja, jeg skjønner akkurat det, men som sagt, utenfor Diyanet har vi ikke noen mulighet til å få tak i en imam her i Norge.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer