KAN FÅ MER MAKT: Recep Tayyip Erdogan. Her i byen Diyarbakir. Foto:Basin Bulbul, Presidential Press Service/Pool via AP)
KAN FÅ MER MAKT: Recep Tayyip Erdogan. Her i byen Diyarbakir. Foto:Basin Bulbul, Presidential Press Service/Pool via AP)Vis mer

Tyrkias nye grunnlov snur alt på hodet. Erdogan kan bli sittende til 2029

- - Dette er et eksempel på Erdogans evne til å sno seg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I løpet av den siste tiden har Recep Tayyip Erdogan i økende grad styrt Tyrkia.

Dette til tross for at den tyrkiske grunnloven kun gir ham symbolsk makt - en ordning Erdogans eget parti (AKP) vil ha slutt på.

Det er klart etter at et forslag til grunnlovsendringer ble sendt til nasjonalforsamlingen i Tyrkia, ifølge TRT.

Der vil disse trolig få grønt stempel, ifølge Morten Myksvoll.

- Regjeringsblokken har flertall til å få det godkjent i nasjonalforsamlingen, men trolig ikke til at de kan gjennomføre det uten en folkeavstemning, sier redaktøren for tyrkiskpolitikk.no.

Kan bli 12 nye år

Hvis folket godkjenner endringen, endrer landet styresett fra et parlamentarisk system til et system med en styrende president.

Erdogan kan også i teorien sitte fram til 2029 ettersom hans nåværende periode ikke teller i det nye forslaget.

- Dette er et eksempel på Erdogans evne til å sno seg. Han er en voldsom populist og passer inn i den politiske bølgen Europa befinner seg i nå. Erdogan finner hele tiden et fiendebilde som han skaffer støtte på, sier Myksvoll til Dagbladet.

EKSPLOSJON: En video viser en av de to eksplosjonene i Istanbul lørdag kveld. Minst 13 personer skal være drept etter det som beskrives av myndighetene som terror. Video: DHA / CNN Vis mer

- Behov for ny grunnlov

Fiendene har også oppstått flittig det siste året via gjentatte terrorangrep. Seinest lørdag kveld ble 38 mennesker drept etter to eksplosjoner utenfor en fotballstadion i Istanbul. En kurdisk gruppe har tatt på seg ansvaret, og Erdogan har gått høyt ut med lovnader om å bekjempe terrorisme. Det vil han trolig ha kontroll over uansett om det blir grunnlovsendringer eller ei.

Myksvoll understreker at det er et stort behov for en ny grunnlov i Tyrkia.

Dette ettersom den nåværende er et resultat av et militærkupp i 1980, og har lover som begrenser landets sivile rettigheter. Den har også strenge antiterrorlover som har rammet journalister og akademikere i tillegg til faktiske terrorister.

Tyrkia-kjennere tror imidlertid ikke at endringene nødvendigvis vil bety mer liberal politikk i Tyrkia.

- Den nye lovendringen kan føre til at ting roer seg ned, og at Erdogan blir mindre interessert i å polarisere, men det er vanskelig å si, sier Myksvoll som understreker at endringene ikke inneholder et forslag om dødsstraff.

Heldig kuppforsøk for Erdogan

PROTESTERER I BEGRAVELSE: Flere hundre møtte opp til begravelsen til minst tolv av ofrene etter angrepet mot et bryllup i den tyrkiske byen Gaziantep i Tyrkia. Flere protesterte mot myndigheten. «Drep Erdogan», ropte flere. Video: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Dette på tross av at Erdogan har vært tydelig i sitt ønske om hard straff mot folk tilknyttet sommerens kuppforsøk.

Rundt 300 mennesker, derav mange sivile, ble drept da en utbryterfraksjon av hæren prøvde å ta kontroll over Tyrkia.

Regjeringen i landet mistenker gülenister, tilhengere av ideologien til Fethullah Gülen, og har arrestert om lag 37 000 personer.

Tyrkias fengsler er nå overfylte, ifølge FN.

Kan virke ekskluderende

- Erdogan kunne nok ha fått til lovendringene uten kuppforsøket, men det vil nok gjøre det enklere, sier Morten Myksvoll.

Endringene hever grensa for å kunne danne en koalisjonsregjering, ifølge Myksvoll.

Det bidrar til å gjøre det enda vanskeligere for mindre partier å hevde seg i Tyrkia.

For å bli representert i det tyrkiske parlamentet i dag må et parti ha over ti prosent av stemmene ved det nasjonale valget. Per i dag er det kun fire partier som er over denne grensa: AKP (Erdogans eget parti), det mer sekularistiske CHP, det euroskeptiske MHP og prokurdiske HDP.

- Hvis forslaget blir godkjent, øker det sannsynligheten for rene AKP-regjeringer, sier Morten Myksvoll til Dagbladet.