Tyrkisk «islam light»

Det islamske partiet AKP har vunnet parlamentsvalget i Tyrkia. Men det er langt fra AKP til al-Qaida.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER EGENTLIG en absurd situasjon. Partileder Recep Tayyip Erdogan fikk ikke lov til å stille opp i det tyrkiske valget sist søndag, men partiet hans, AKP, vant en brakseier. Mens partifellene planlegger regjeringsmakten, skal Erdogan på rundreise i Europa for å tale sitt lands sak i EU-sammenheng.

Erdogan hisset på seg tyrkiske myndigheter da han for fem år siden sammenliknet moskeenes minareter med bajonetter og framstilte Tyrkias troende som islamske soldater. Slike muslimske oppviglere ville ikke tyrkiske myndigheter ha i nasjonalforsamlingen. Enkelte ville forby hele partiet hans, men slik har det heldigvis ikke gått foreløpig. På demokratisk vis har AKP vunnet makten. Nå må partiet vise at det er tilliten verdig.

VALGSEIEREN var ikke minst en protest mot korrupsjon og økonomisk vanstyre. Når velgerne til og med kastet de tre nåværende regjeringspartiene ut av nasjonalforsamlingen, var protesten fullkommen. Men AKPs valgseier betyr slett ikke at Tyrkia er på vei til å bli noen islamsk republikk. Det tror heller ikke landets finanselite, som sendte børsen oppover dagen etter valget.

Rettferds- og utviklingspartiet, som er AKPs fulle navn, sammenlikner seg med kristeligdemokratiske partier i Vest-Europa. Det er et tradisjonalistisk og konservativt parti, der familie, islamske verdier og god moral står i høysetet. Ikke minst tror tyrkere flest at AKP kan gjøre noe med korrupsjonen som styrer det meste i tyrkisk samfunnsliv. Da Erdogan for noen år siden var borgermester i Istanbul, ble han sett på som en ukorrupt og effektiv leder.

GÅR MAN TILBAKE i historien, vil man finne ut at tyrkerne alltid har stått for en moderat tolkning av islam. Under det osmanske riket ble kristne og jøder relativt sett behandlet på en svært liberal måte, med utstrakt religiøst selvstyre. Den amerikanske forfatteren Stephen Schwartz, som selv er jøde, har akkurat gitt ut boka «The Two Faces of Islam». Han minner om at jøder som bodde i provinser underlagt det osmanske riket, hadde det langt bedre enn trosfeller i andre deler av Europa. «Mens jødiske bøker ble brent i Italia, ble jøder og jøder som hadde konvertert til kristendommen, brent levende i Spania og andre steder i det kristne Europa. Slikt ser aldri ut til å ha skjedd i det osmanske riket,» skriver Schwartz. Han siterer også et brev den jødiske rabbineren i Adrianopel, Isak Sarfatti, skrev til tyske jøder i 1454:

«Jeg, Isak Sarfatti, av fransk opprinnelse og født i Tyskland... kunngjør for dere at Tyrkia er et land der ingenting mangler. Veien til Det hellige land ligger åpen gjennom Tyrkia. Er det ikke bedre for dere å leve under muslimer enn under kristne? Her kan alle hvile under en vinranke eller et fikentre.»

DET MODERNE Tyrkias grunnlegger, Mustafa Kemal Atatürk, gjorde sitt land til en sekulær stat etter det osmanske rikets fall i 1923. Det tyrkiske hodeplagget, fessen, ble forbudt for menn, mens kvinner ikke lenger fikk gå med slør. Tyrkia ble europeisert og sekularisert, men ikke så veldig demokratisert. Atatürk sørget for at de væpnede styrkene satt med kontrollen over politikerne, et fenomen som eksisterer den dag i dag. Det er Det nasjonale sikkerhetsråd og ikke regjeringen eller nasjonalforsamlingen som har den reelle makten.

OG DET VET AKP. En talsmann for partiet sa mandag at landets nye regjering kom til å samarbeide nært med de militære. I spørsmålet om tyrkisk støtte til USA i en krig mot Irak vil Erdogans partifeller trolig gjøre som landets væpnede styrker ønsker. Det kan de også gjøre, i forvissning om at det også blant Tyrkias generaler er skepsis til et Bush-eventyr i Irak. I EU-saken går AKP inn for tyrkisk medlemskap. Det er klokt, også fordi det da blir langt vanskeligere for de militære å gripe inn mot partiet. Så står ett problem igjen: AKP vil vedta en lov som igjen gjør det tillatt for tyrkiske kvinner å bære slør, blant annet på skoler og universiteter. Mens motstanderne av en slik lov hevder at Tyrkia kan bli et nytt Iran, peker mer moderate observatører på at det dreier seg om frivillighet, og at tyrkiske kvinner bosatt i andre europeiske land stort sett kan kle seg som de vil. Og det er ikke akkurat noen burka det dreier seg om.