Tysk høyrefare

Det liberale fridemokratiske partiet (FDP) vil erobre en posisjon som et folkeparti i Tyskland. Alle midler blir brukt for å kapre velgere, også argumenter som ligger farlig nær antisemittismen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERLIN (Dagbladet): Den kollektive bevisstheten om nazismens forbrytelser og fraværet av karismatiske førerskikkelser av typen Jörg Haider og Pim Fortuyn, har forskånet Tyskland fra den høyrepopulistiske bølgen som ruller over Europa. Det har vært et spørsmål om tid. Haider ble lenge forklart som et østerriksk fenomen, hjulpet fram av alpelandets manglende oppgjør med sin fortid. Men Frankrikes Le Pen og høyrepopulistenes suksess i Nederland, Italia, Portugal, Skandinavia og tidligere kommunistland i Øst-Europa, har vist at vi har å gjøre med en europeisk bølge av frustrerte velgere som fylker seg om ledere med enkle løsninger.

DENNE BØLGEN har FDP-nestformann Jürgen W. Möllemann (56) og hans partiformannen Guido Westerwelle (40) hevet seg på. En meningsmåling i siste nummer av ukemagasinet Stern viser at 46 prosent av tyskerne sakner et protestparti. Det finnes et grunnlag i folkedypet for et tysk Haider-parti.

Möllemanns dramatiske grep var at han valgte holdningen til Israel som utgangspunkt for sine provokasjoner. Tyske politikere uansett parti har knapt hevet en kritiserende pekefinger overfor Israel. En opptreden som ble forklart som historisk forståelig og som et bevis på at tyskerne var vaksinert mot antisemittismen.

DET POLITISKE SIRKUSET som tyskerne har opplevd de siste ukene, ble utløst da syriskfødte Jamar Karsli ble presset ut av Joschka Fishers grønne parti etter at han anklaget Israel for å bruke «nazimetoder» mot palestinerne og tyske politikere for å være i lomma på en «sionistisk lobby».

Som medlem av delstatsforsamlingen i Nordrhein-Westfalen meldte Karsli overgang til FDP. Han ble mottatt med åpne armer av Möllemann, som er partisjef i delstaten og formann i Det tysk-arabiske samfunn.

Skjellsordene har haglet mellom Möllemann og Michel Friedman - kjendispublisist, CDU-politiker og visepresident i Sentralrådet for 80000 jøder i Tyskland. Friedman beskyldte Möllemann for å flørte med nynazister.

- Möllemann fisker i rørt vann. Hans uttalelser er den største fornærmelsen mot jødene i Tyskland siden Holocaust, tordnet Sentralrådets leder Paul Spiegel.

I sin gjestespalte i postkommunistenes Neues Deutschland skrev Möllemann at Haider, Le Pen og Fortuyn er eksempler på «demokratenes emansipasjon». Han fortsatte:

- Vi må si ting som de er, men som hittil har vært tabubelagt av andre politikere. Kløfta er enorm mellom det den politiske klassen sier og det folk oppfatter.

Som Haider skulle ha sagt det.

DET BLE FOR MYE for partiformann Westerwelle. Han tvang Möllemann til å unnskylde seg overfor de tyske jødene. Ikke fordi Westerwelle politisk skiller seg fra Möllemann, men fordi han fryktet at striden med de jødiske lederne vil utløse opprør fra de gammelliberale i partiet, og at FDP vil gjøre seg umulig som regjeringspartner for både konservative Edmund Stoiber og sosialdemokraten Gerhard Schröder.

Westerwelle er ikke mindre populist enn Möllemann, bare mindre provoserende. Möllemanns stil er å ankomme parti- og valgkampmøter i fallskjerm. Når Guido Westerwelle er på tur, skjer det i en bil à la Pavens med påskriften «Guidomobil». Den selvutnevnte kanslerkandidaten viser skosålene når han sitter i fjernsynsstudio. Der er tallet 18 risset inn. FDPs mål for høstens valg er 18 prosent. Det enkle slagordet er «Ned med skattene!».

WESTERWELLE ER BLITT ungdommens kandidat. Han vil vinne protestvelgere som har stemt på nynazistiske NPD, DVU og Republikanerne. Möllemann gjør seg lekker for 800000 muslimer som har tysk stemmerett. Hans hjemmeside på Internett er blitt en tumleplass for høyreekstremister.

Möllemann er ingen antisemitt av overbevisning. Han vil ha makt. Hans FDP-avdeling i Nordrhein-Westfalen utgjør en fjerdedel av partiets samlede medlemstall. Ifølge meningsmålinger er det langt flere som heier på Möllemann enn på jøden Friedman. Han spiller på martyrrollen.

Kanskje vil Möllemann love bot og bedring under dagens sentralstyremøte i FDP. Men det vil være en taktisk retrett på grunn av stormen fra det politiske establishmentet. Inntil han og Westerwelle bryter nye tabuer. Flere steder i Tyskland har de liberales ungdomsorganisasjon allerede innledet samarbeid med høyreekstremister.

Vaksinasjonen mot høyrepopulisme og antisemittisme kan være i ferd med å miste virkningen. Betydningen kan bli enorm for den politiske kulturen i Tyskland.