SAMLING: De tre partilederne Angela Merkel fra CDU, til høyre, Horst Seehofer fra CSU, i midten, og Sigmar Gabriel fra SPD har kommet til enighet om å danne samlingsregjering. Spørsmålet er om de sosialdemokratiske partimedlemmene vil være med på dette. Foto: REUTERS / Scanpix / Thomas Peter
SAMLING: De tre partilederne Angela Merkel fra CDU, til høyre, Horst Seehofer fra CSU, i midten, og Sigmar Gabriel fra SPD har kommet til enighet om å danne samlingsregjering. Spørsmålet er om de sosialdemokratiske partimedlemmene vil være med på dette. Foto: REUTERS / Scanpix / Thomas PeterVis mer

Tysk regjering som ingen ville ha

Konservative Angela Merkel og sosialdemokratiske Sigmar Gabriel er enige om å danne samlingsregjering i Tyskland. Men vil de sosialdemokratiske partimedlemmene godta det?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

To måneder etter sin overveldende valgseier 22. september, hvor hun imidlertid ikke fikk et flertall i Forbundsdagen, har forbundskansler Angela Merkel endelig fått til en avtale som kan sikre henne et handlekraftig parlamentarisk grunnlag. Det har krevd litt av noen forhandlinger for å samle de to hovedmotpolene i tysk politikk.

Intet mindre enn 75 forhandlere fra de tre partiene - Den Kristelig-demokratiske Unionen (CDU), deres søsterparti i Bayern, Den Kristelig-sosiale Unionen (CSU) og Tysklands Sosialdemokratiske Parti (SPD) - kom i morgentimene i dag, onsdag, til enighet om en omfattende avtale. Foran den hektiske innspurten var utkastet på 173 sider.

Begge tar æren
- Det sosialdemokratiske preget på denne koalisjonsavtalen er overalt, sa sosialdemokraten Karl Lauterbach etterpå.

Men det samme sier de konservative:

- Resultatet har et sterkt konservativt preg, sa Hermann Gröhe, generalsekretæren i CDU.

- Ingen nye skatter og ingen ny gjeld, understreket han.

Stadig flere lavtlønte
Merkels store innrømmelse til sosialdemokratene er å innføre lovbestemt minstelønn, noe de konservative helst vil overlate til partene i arbeidslivet. Men dette var et ufravikelig vilkår fra SPD. Minstelønna blir på 8,50 euro i timen fra og med 2015, med unntak i enkelte næringer inntil seinest 2017.

Dette kommer Gabriel og de andre lederne i SPD til å bruke for alt det er verd når de skal overbevise sine om lag 475 000 medlemmer, som i begynnelsen av desember skal ha uravstemning om regjeringsavtalen. Tyskland har en voksende skare av lavtlønte. Ifølge Tysk Institutt for Økonomisk Forskning (DIW - Deutsches Institut für Wirtschaftsforschung), tjener i dag 5,6 millioner personer, det vil si 17 % av lønnstakerne, mindre enn 8,50 euro i timen. Det tilsvarer om lag 70 kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det regnes for helt uvisst om partimedlemmene vil godta avtalen. Partileder Gabriel står foran en virkelig ildprøve, som kan ende i full krise i partiet. Mange i SPD frykter å havne på sidelinja og bli spist opp i en tilbærelse som «lillebror» sammen med de konservative. De trivdes ikke noe særlig i storkoalisjonen med de konservative i Merkels første regjering fra 2005 til 2009, som ennå sitter i minnet.

Pensjonsreform
Det er også enighet om en pensjonsreform. En minstepensjon på 850 euro - 7000 kroner - i måneden skal innføres for lavtlønte fra 2017. Mødre med barn født før 1992 skal få økt pensjon. Uføretrygda skal økes. Fra årsskiftet skal man kunne ta ut alderspensjon fra 63 år, dersom man har 45 års opptjeningstid.

Denne reformen anslås til å koste 20 milliarder euro eller 165 milliarder kroner. Men staten skal altså samtidig verken øke skattene eller ta opp mer gjeld, har de konservative fått igjennom.

Bompenger
En litt pussig form for å øke statens inntekter er å innfører bompenger på veiene for utenlandske bilførere. Tysklands motorveier er fulle av utenlandske biler som bruker dem gratis. Men det spørs hva EU vil si til dette. Den gyldne regelen i EU er at alle EU-borgere skal behandles likt.

Hvis EU krever likebehandling for alle i EU, vil det trolig også omfatte norske bilførere. Men da må enten også tyskere betale, noe som er politisk umulig, eller så må også andre EU-borgere kjøre gratis. For Tyskland vil i så fall mesteparten av inntektene forsvinne.

Tvang fram
Dersom sosialdemokratene godtar avtalen kan Angela Merkel velges til forbundskansler for tredje gang i Forbundsdagen 17. desember. Hun, i spissen for CDU og CSU, vant en overlegen seier 22. september med 41,5 prosent av stemmene. Men Fridemokratene (FDP), som hun hittil har regjert sammen med, gjorde et forferdelig dårlig valg og kom ikke over sperregrensa på fem prosent. Partiet falt ut av Forbundsdagen.

Dette utfallet nærmest tvang fram et «svartrødt» regjeringssamarbeid, som verken de konservative eller sosialdemokratene føler seg helt hjemme i. Men det er klart verst for SPD, som med 26 prosent av stemmene blir den svake part ved regjeringsbordet og som heller ikke kan bygge seg opp i opposisjon.

Med Merkel som forbundskansler ventes CDU å få fem andre statsråder og CSU tre. SPD vil få seks taburetter. Men dette er ikke endelig avklart.

Dersom de sosialdemokratiske medlemmene sier nei i uravstemning, må Tyskland trolig skrive ut nyvalg. Merkel kan også prøve nye forhandlinger med De Grønne, som fikk 8,4 prosent av stemmene. SPD kan i teorien også forsøke seg sammen med De Grønne og Venstrepartiet, de tidligere kommunistene som fikk 8,6 prosent. Men SPD har hittil ikke villet ha noe med Venstrepartiet å gjøre.

EU fornøyd
I EU, derimot, er man på de fleste hold fornøyd med gjenvalg av Merkel og samlingsregjering. Dette gir Merkel et større handlingsrom. I mange EU-land roper man på tysk lederskap i EU. Hittil har hun for hver ny runde av euro-krisa måttet gå til Forbundsdagen for å få godkjent kriseplaner og redningspakker. Nå kan hun få et overveldende parlamentarisk grunnlag.

I EU haper man at dette vil gi Merkel større mot til å ta vanskelige, men nødvendige avgjørelser.  Hittil har hun, etter mange EU-lederes mening, vært avventende og nølende. Å ha med seg Tyskland er et vilkår for drive EU framover, og da er det best med et sterkt lederskap fra Angela Merkel.