Tyskland går så det suser

Historisk lav arbeidsledighet. Men ikke alle rakk det tyske velstands-toget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER TO ÅR SIDEN valget i Tyskland. I 2009 er det valg på nytt. Den store koalisjonen i landet har kommet halveis i perioden og diskusjonen er i gang i de tyske mediene: Går det egentlig bra eller dårlig med Tyskland? Hva er skjedd de siste to årene? Hvordan blir landet vårt regjert?


DET ER BLITT FLERE JOBBER
og mindre velferdsutgifter for staten, men høyere skatter og stigende priser. Slik oppsummerer nyhetsmagasinet Focus kjapt de to siste årene. De siste årene har avisene feiret høykonjunkturen som landet har opplevd. I 2006 ble Tyskland verdensmester i eksport for fjerde året på rad, og blir det antakeligvis i år igjen. Bedrifter har investert i maskinparker og personal etter flere år med avventende stillstand. Arbeidsledigheten er rekordlav – den laveste på 12 år - og er med 6,3% under EU-snittet på 6,7%.


MANGE LEVER FORTSATT
fattigslig i landet som ser ut til å være på skinner igjen. Svært mange tyskere sitter igjen med en følelse av å ha gått glipp av den store økonomiske oppturen.


Underklassen
i Tyskland har dårlig utdannelse, lav sosial mobilitet, lav bostandard og opplever at de som jobber ikke har det bedre enn de som mottar trygd.

Fattigdommen skyldes blant annet at Tyskland er et industriland, som i motsetning til Norge er svært utsatt for konjunkturene på verdensmarkedet.

Lave lønninger i Øst-Europa har ført til at mange bedrifter har flagget ut.

Prisøkningen på 3% i forhold til i fjor og økt moms, fører også til at mange tyskere ikke merker noe til den bejublede velstandsveksten. Lav lønnsvekst og stigende strømpriser får tyskerne til å lukke igjen lommebøkene sine sine. Privat forbruk (pdf) er det svake leddet i Tysklands økonomiske opptur.

Noen områder øst i Tyskland har fortsatt arbeidsledighet opp mot 19 %, et tall som gjør at de fleste unge enten resignerer til et liv på trygd eller flytter vestover. I Berlin er tallet 16,6 %. Og på det makroøkonomiske nivået spås det tilbakegang: Allerede i 2008 regner ekspertene med at Kina går forbi Tyskland og tar fra dem verdensmester-tittelen i eksport.


I ÅREVIS HAR TYSKERNE
nytt godt av velferdstilbud som overgikk det vi har i Norge: Svært lav egenandel hos tannlegen, tilskudd til briller og en relativt høy arbeidsledighetstrygd.

De siste fire årene har det foregått et omfattende reformarbeid, Agenda 2010. Det har vært nødvendig, men det har også truffet mange hardt. Tidligere kansler Gerhard Schröder lanserte programmet i 2003. Det viktigste målet var å gjøre arbeidsmarkedet mer fleksibelt. Perioden på ledighetsstøtte er kortet ned til ett år. Deretter går man over på sosialtrygd, som er en lavere sum.


SKYGGESIDEN AV DEN ØKONOMISKE OPPTUREN
er at kløften mellom fattig og rik vokser, ifølge forskere.

- Tidligere skyldtes det den høye arbeidsledigheten. Men nå er det slik at de som tjener godt, får mer. Samtidig jobber stadig flere mennesker for lavere lønn, sier Gert Wagner, forsker ved det tyske instituttet for sosialøkonomisk forskning til nyhetsmagasinet Focus.

Ifølge tysk statistisk sentralbyrå tjener de rikeste 10 prosentene av befolkningen hele 33% av tyske lønninger. De fattigste 10% av befolkningen må nøye seg med 3 prosent.


55-ÅR GAMLE ROBERT ERNST
og kona tilhørte for få år siden den trygge middelklassen. Nå er han en av mange som må jobbe mye for lite penger. Etter at han ble 45 fikk han beskjed om at det ikke fantes faste jobber for ham lenger.

Nå jobber elektrikeren i et supermarked. Fra klokken halv seks om morgenen vasker han butikken for 5,77 euro i timen – 46 kroner. Mellom klokken fem og åtte om kvelden stabler han kasser her. I mellomtiden kjører han lastebil for et vaskeri. Kona Wilma mistet jobben sin da hun ble alvorlig syk for noen år siden. I tre år nå har hun søkt om jobb.

- Vår store redsel er å ikke kunne betale avdragene på huset lenger. Det koster 4000 kroner i måneden. Hvis vi ikke kan betale, må vi selge, forteller de to til avisen Die Zeit.

MANGE AV TYSKLANDS
20 millioner pensjonister mener også at de går glipp av høykonjunktur og bedre tider. Pensjonene stagnerer, mens prisene stiger.

- Da får jeg vel spise poteter og grønnsaker i stedet for kjøtt, sukker en tidligere kontormedarbeideren til Focus.

82-åringen har betalt pensjonsbidrag i hele sitt yrkesaktive liv. Hun betaler stadig mer for mat som blir dyrere, høyere strømpriser og medisiner som ikke lenger finnes på resept.

- Jeg har ikke råd til å flytte på aldershjem, sier hun.


BARNEFATTIGDOMMEN VOKSER OGSÅ.
I rike Tyskland lever flere enn hvert femte barn på sosialtrygd-nivå. Det er ikke bare materiell fattigdom som preger disse familiene, men også en fattigdom på utdannelse, kultur og sikkerhet.

- For disse barna betyr fattigdommen en drastisk nedgang i sjansene for å få en god utdannelse, forteller Heinz Hilger, som leder en forening som jobber for barns rettigheter til Die Zeit.

- Denne fattigdommen nedarves fra en generasjon til den neste og gjør at barna ikke har samme tilgang på utdannelse og yrker som andre. Det er en belastning for barna og for Tysklands framtid, sier Hilgers. Richard Hauser er økonom og fordelingsforsker. Han mener at løsningen er å investere mer i skolen:

- Da kan vi kanskje gjøre denne tyske formelen ugyldig: En gang fattig, alltid fattig.


NÅ BLIR DET SATSET PÅ BARN
i landet som har den laveste fødelsraten i Europa. Det bygges flere barnehageplasser, og nytt av året er at nybakte foreldre får penger det første året. Summen avhenger av tidligere inntekter. Derfor er det middelklassen og akademikere som tjener på ordningen.

- Det er helt i orden, for det er i den gruppen det blir det født færrest barn, sier Gert Wagner til Focus. Det hevdes satirisk fra flere hold at Tysklands befolkning kan bli både eldre og dummere fordi akademikerne ikke får barn.

Politikerne satser nå på at mer støtte skal endre trenden.

INDUSTRIEN FLAGGER UT: Lønningene er lavere i Øst-Europa. Insustrilandet Tyskland har mistet mange arbeidsplasser østover. Nå er arbeidsledigheten rekordlav, men lønningene lave. Kansler Angela Merkel sier nei til en grunnleggende minstelønn for alle av frykt for å miste arbeidsplasser.
LAV FØDSELSRATE: Spesielt akademikere får få barn i Tyskland. En ny ordning gir foreldre ett års pengestøtte avhengig av tidligere inntekt. Middelklassen og akademikere tjener mest på ordningen.
JUBEL 2006: De ble ikke verdensmestre i fotball, men Tyskland har vært verdens største eksportland de siste årene. Neste år tar antakeligvis kineserne over.
RYKKER MOT MIDTEN:</a> Under kansler Angela Merkels styre har det konservative partiet CDU beveget seg mot venstre: Klima, barnehager, foreldrestøtte og menneskerettigheter er hjertesaker. Slik har hun tatt vinden ut av seilene til sosialdemokratiske SPD, som sammen med CDU danner storkoalisjonen som regjerer Tyskland.