Våpen til Ukraina:

Tyskland under press: - Virker bevisst

Ukraina skriker etter tunge våpen i den stadig mer intense kampen om Donbas, men vestlige leveranser lar vente på seg. Flere eksperter peker på Tyskland som den store sinka.

FÅR KRITIKK: Tysklands statsminister Olaf Scholz har blitt kritisert av president Volodymyr Zelenskyj for å ikke ta klar nok stilling til Russland. Han er også i hardt vær for å ha lovet våpen som ikke kommer. Her avbildet sammen i Kyiv 16. juni. Foto: Sergei Supinsky / AFP / NTB
FÅR KRITIKK: Tysklands statsminister Olaf Scholz har blitt kritisert av president Volodymyr Zelenskyj for å ikke ta klar nok stilling til Russland. Han er også i hardt vær for å ha lovet våpen som ikke kommer. Her avbildet sammen i Kyiv 16. juni. Foto: Sergei Supinsky / AFP / NTB Vis mer
Publisert

Ifølge Ukrainas viseforsvarsminister skal det bare være ti prosent av de lovede vestlige våpnene som har ankommet det krigsherjede landet.

Eksperter Dagbladet har snakket med peker på både logistikkutfordringer og opptrening i vestlige våpen, som mulige årsaker til at leveransene lar vente på seg.

Men samtlige peker også på en annen årsak: Tyskland.

FIKK SE ØDELEGGELSENE: Frankrikes president Emmanuel Macron, Italias statsminister Mario Draghi og Tysklands Olaf Scholz på besøk i Ukraina i juni. Ludovic Marin/Pool via REUTERS TPX IMAGES OF THE DAY
FIKK SE ØDELEGGELSENE: Frankrikes president Emmanuel Macron, Italias statsminister Mario Draghi og Tysklands Olaf Scholz på besøk i Ukraina i juni. Ludovic Marin/Pool via REUTERS TPX IMAGES OF THE DAY Vis mer

- Voldsomt press

Fra tysk side er det lovet panservogner med luftvern, og både tempoet og innholdet i leveransene har vært gjenstand for kritikk.

Fredag sa imidlertid Tysklands statsminister Olaf Scholz at våpnene «vil komme i tide» til kampen om Donbas, og ukrainernes forsøk på å hindre ytterligere russisk framrykking.

- Det virker som om Scholz bevisst prøver å forsinke å sende det han har lovet. Han har vært under et voldsomt press som følge av dette. Dette er i ferd med å ødelegge Tysklands stilling og innflytelse i Ukraina og i Øst-Europa, og er en veldig bekymringsfull utvikling, sier pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug til Dagbladet.

Tom Røseth, førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, peker på at tyske byråkratiske prosesser er medvirkende til forsinkelsene.

- Tysk innenrikspolitikk er utfordrende, og Berlin har nok ikke kommunisert klart med Kyiv, sier Røseth.

HARDE KAMPER: Flammer og røyk stiger fra den kjemiske fabrikken Azot i Sievjerodonetsk øst i Ukraina etter et russisk angrep lørdag. Foto: Oleksandr Ratushniak / Reuters / NTB
HARDE KAMPER: Flammer og røyk stiger fra den kjemiske fabrikken Azot i Sievjerodonetsk øst i Ukraina etter et russisk angrep lørdag. Foto: Oleksandr Ratushniak / Reuters / NTB Vis mer

To viktige leveregler

Tyskland nå står midt oppe i det de kaller for en «zeitenwende» - en total snuoperasjon - og et skille i tysk forsvars- og sikkerhetspolitikk, forklarer Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité.

- Det må ligge som et grunnlag i denne saken. Tyskland har hatt en grunntanke om at Russland måtte inkluderes i det europeiske sikkerhetssystemet gjennom handel og ved økonomisk integrasjon.

Etter invasjonen av Ukraina har Tyskland imidlertid skjønt at Russland er noe annet enn den gamle Sovjetunionen, og at man ikke har klart å skape et liberalt Russland ved å binde dem til et handels- og energifellesskap, forklarer Bundt.

Hun minner også om at Tyskland etter andre verdenskrig har hatt to viktige leveregler:

1) Aldri mer. Tyskland vil aldri mer bruke militærmakt til å oppnå politiske mål. Militærmakt er illegitimt i Tyskland på en helt annen måte enn det er i Storbritannia og Frankrike.

2) Aldri mer alene. Grunnstammen i tysk utenrikspolitikk, er at den skal være multilateral. Den skal skje gjennom EU, gjennom Nato, det skal ikke bare være Tyskland.

ANGRIPER SKYTTERGRAVENE: En video publisert av Ukrainas 24. brigade skal vise den private paramilitære «Wagner-gruppen» angripe ukrainske skyttergraver i april 2022. Video: Telegram. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

Har fått nei

Når det gjelder det militære, er det ulike grunner til at Tyskland har vært tilbakeholdne, sier Bundt. Blant annet at Scholz har lovet å sette 100 milliarder euro i et fond for å ruste opp, og at Tyskland vi nå Nato-målet om å bruke to prosent av BNP på forsvar.

- For Tyskland, som har Europas største BNP, utgjør det mye penger, og de vil da få verdens tredje største armé. Da lovte de også våpenhjelp til Ukraina.

TUNGE VÅPEN: Personer deltar i en demonstrasjon utenfor statsministerens kontor i Berlin i april. Tyngre våpen til Ukraina var blant kravene til den tyske regjeringen. Foto: Kay Nietfeld / DPA / AP / NTB
TUNGE VÅPEN: Personer deltar i en demonstrasjon utenfor statsministerens kontor i Berlin i april. Tyngre våpen til Ukraina var blant kravene til den tyske regjeringen. Foto: Kay Nietfeld / DPA / AP / NTB Vis mer

Ukraina har gjentatte ganger bedt Tyskland om blant annet stridsvogner og jagerfly, men har fått nei. Årsaken til at de tunge våpnene holdes tilbake, kan ha tre forklaringsfaktorer, mener Bundt.

  • Tyskland har sagt at de har for lite selv. De er bekymret for å måtte forsvare seg selv, fordi de har rustet kraftig ned siden 90-tallet.
  • Man må utdanne ukrainerne i å bruke disse våpnene, som Tyskland selv produserer.
  • Tyskland er nok redde. De er redde for russerne, redde for atomkrig, redde for at Russland skal skru igjen gasskrana. 55 prosent av naturgassen Tyskland bruker, kommer fra Russland.

- I sum kan det forklare mye, sier Bundt.

- Trekker i ham

Man må også se på den innenrikspolitiske siden i Tyskland.

- Scholz leder en relativt ny regjering, som også er ny på en annen måte. Den er satt sammen av tre politiske partier. Det er ikke blitt gjort før i Tyskland, og de aktuelle partiene har heller aldri samarbeidet før.

SLITER: De siste ukene har Russland gjort framskritt i Donbas-regionen, og stadig flere områder er i russiske hender. Ukraina sliter, og ønsker seg tunge våpen - noe også Natos Jens Stoltenberg tidligere denne uka oppfordret vestlige land til å gi. Foto: Reuters / Stringer / NTB
SLITER: De siste ukene har Russland gjort framskritt i Donbas-regionen, og stadig flere områder er i russiske hender. Ukraina sliter, og ønsker seg tunge våpen - noe også Natos Jens Stoltenberg tidligere denne uka oppfordret vestlige land til å gi. Foto: Reuters / Stringer / NTB Vis mer

Både De Grønne og Fridemokratene ønsker, såframt det går an uten å forrykke balansen i budsjettet, å ta en tøffere tone overfor Russland. Men Tysklands statsminister sliter med å få med seg sitt eget parti, forklarer Bundt.

- Sosialdemokratene er splittet, og det har de vært i alle år, ikke minst de siste 20 åra. De har pasifistisk venstreside som trekker i ham og vil holde igjen. Denne delen av partiet som er pasifistisk, antikrigsinnrettet og ikke minst antiamerikansk, har i stor grad også vært prorussisk.

- Men det er flertall i Forbundsdagen og den tyske befolkningen for å sende tyngre våpen til Ukraina. Hvorfor ta et så stort hensyn til en del av partiet?

- Det er aldri én forklaringsfaktor. Det er nok en kombinasjon av alle disse tingene, svarer Bundt.

VIL KOMME: Tysklands statsminister Olaf Scholz sier at de tyske våpnene som Ukraina har bedt om, vil komme i tide slik at de kan brukes i kampene om Donbas-regionen i øst.Foto: Michael Kappeler / DPA / AP / NTB
VIL KOMME: Tysklands statsminister Olaf Scholz sier at de tyske våpnene som Ukraina har bedt om, vil komme i tide slik at de kan brukes i kampene om Donbas-regionen i øst.Foto: Michael Kappeler / DPA / AP / NTB Vis mer

Avhengig av USA

Om Tyskland vil levere som lovet, avhenger både hvordan krigen utvikler seg, og hva amerikanerne foretar seg.

- Tyskland har ikke atomvåpen og er totalt avhengig av amerikansk avskrekking, like mye som lille Norge. Det er ikke Frankrike eller Storbritannia. Jeg tror nok de kommer til å levere, men at det kan ta litt tid.

- Er det ikke urovekkende at man må stille spørsmål ved om Tyskland skal holde det de har lovet eller ikke?

- Jeg er enig i at det er kritikkverdig. Vi kan forklare det, men ikke forsvare det.

BOMBER BÅT: Ukrainske styrker skal ha bombet en russisk båt utenfor «Slangeøya»,17. juni 2022. Video: Telegram @Pravda_Gerashchenko. Reporter: Vegard Krüger Vis mer

Hun beskriver Tyskland som en supertanker, som skal snus på et forsvars- og sikkerhetspolitisk område.

- Under den kalde krigen fleipet man om at når de andre landene diskuterte forsvars- og sikkerhetspolitikk under en internasjonal konferanse, løp tyskerne rundt i korridorene og inngikk handelsavtaler. Nå vil ikke de andre forsvare Tyskland uten deres egen deltakelse, og krever at de står opp for vår rettsbaserte verdensorden, sier Bundt og legger til:

- Tyskland tåler ikke å bli kritisert på denne måten over lang tid, og de må levere på en eller annen måte, men det tar litt lengre tid for Tyskland.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer