Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Tysklands brune pest

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • En mørk, skremmende bølge av nazistisk vold rettet mot jøder, asylsøkere og hjemløse personer har i sommer herjet Tyskland. «Dersom utlendingene ikke forlater Tyskland frivillig, må de regne med at det vil bli brukt vold for å få dem bort,» sier nazi-ideologen Horst Mahler - en av personene Dagbladet den siste uka har intervjuet i vår reportasjeserie om nazismen i Tyskland.
  • De siste dagene har forbundskansler Gerhard Schröder besøkt flere av delstatene i det tidligere DDR, som har vært særlig sterkt rammet av nazistenes hatkampanje mot mennesker som er annerledes enn dem selv. I disse områdene, der folk er skuffet over manglende velstand og økonomisk vekst ti år etter Tysklands gjenforening, er arbeidsløsheten mange steder oppe i 20 prosent.
  • Det er fristende å forklare den ekstreme høyresidens framgang med arbeidsledighet og sosial misnøye alene. Virkeligheten er langt mer sammensatt. Nazipartiet NPDs fører, Udo Voigt, sier til Dagbladet at alle hans nye medlemmer har arbeid eller går på skole. Dette bekreftes av statistisk materiale. I Tyskland pekes det også på at høyre-ekstremistiske bevegelser av mange ungdommer oppfattes som handlingsorienterte og målrettede i forhold til landets problemer. Det er ikke bare Horst Mahler, som tidligere var en av grunnleggerne av Rote Armee Fraktion (RAF), som har beveget seg fra ytterste venstre til ytterste høyre.
  • Mange advarer også mot å dreie spørsmålet om hvordan nazismen skal bekjempes, til et spørsmål om forbud eller ikke-forbud mot NPD, et lovlig parti som hvert år mottar betydelige beløp i statsstøtte. Det sterkt konservative kristelig-sosiale partiet CSU har gått i bresjen for forbudslinjen.
  • Nazistenes kriminelle ugjerninger må påtales og straffes. Men ellers kan deres holdninger bare bekjempes og gjendrives gjennom åpen diskusjon og argumentasjon, uansett det ubehag og avsky de påkaller 55 år etter krigens slutt.