Tysternes taushet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nye politimetoder skulle gi ordensmakten bedre redskap til å bekjempe kriminalitet, ikke minst alvorlige lovbrudd hvor kriminelle jobber i nettverk. Nå er gevinsten av nye politimetoder i ferd med å bli sterkt redusert som følge av ny rettspraksis som gir forsvarerne omfattende dokumentinnsikt, bl.a. etter kommunikasjonskontroll. Riksadvokat Tor-Aksel Busch vurderer å be om en lovendring som gir bedre vern om politiets kilder og arbeidsmetoder.

Det er ikke vanskelig å skjønne politiets frustrasjon over at det er tørke blant tystere og andre informanter. Poltitiet vil alltid ha et behov for å holde en del informasjon for seg selv. Dette kan allikevel ikke omfatte etterforskningsmateriale som har betydning for rettens vurdering av bevis i en straffesak. Her skal gjelde det prinsipp som i jussen kalles våpenjevnbyrdighet, dvs. at aktorat og forsvarer skal ha lik tilgang til relevant kunnskap om saken. Det var dette prinsippet høyesterett fastslo da den ga forsvarerne i NOKAS-saken innsyn i et omfattende avlyttingsmateriale.

Da stortinget vedtok den aktuelle paragrafen i Straffeprosessloven, overkjørte de folkevalgte justisminister Odd Einar Dørum og vedtok at unntak fra dokumentinnsyn bare kan besluttes dersom «det er strengt nødvendig og det ikke medfører vesentlige betenkeligheter av hensyn til siktedes forsvar». Behovet for slikt innsyn er allerede dokumentert i flere saker. Bl.a. ble det i en narkotikasak avslørt at informasjon av frikjennende karakter ikke var lagt fram for retten. Her ble tiltalen frafalt.

Alt dette minner oss om at det er flere hensyn som skal veies mot hverandre. Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad går rett til problemets kjerne når han sier at politiets evne til å avsløre alvorlig kriminalitet må veies opp mot den siktedes grunnleggende rettssikkerhet. Nye metoder og ny teknologi endrer ikke denne grensen - eller at den alltid må voktes. Vi anbefaler politiet å se på mulighetene for større grad av kildebeskyttelse innenfor rammen av dagens lovverk.