Tyver på markedet

Partiene stjeler ikke bare velgere fra hverandre. De rapper saker. Noen politikere stjeler til og med gamle partier.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DE POLITISKE PARTIENE opptrer som tyver på det samme markedet. Det er ikke rart, all den stund deres fremste mål er å få flest mulig av oss - markedet - til å få øynene opp for nettopp deres parti. De konkurrerer om å stjele vår oppmerksomhet, de vil ha oss til å tro at ved å gi vår stemme til deres parti, oppnår vi som velgere mest.

Men partiene rapper ikke bare velgere fra hverandre. De rapper saker. At Ap stjal Høyres klær mens sistnevnte parti var ute og badet på åttitallet, er blitt en klisjé. At mange partier, inklusive Ap, også har stjålet mange av Frp's tanker og løsningsforslag, er også allment akseptert. At SV i mangt og mye har hatt rett, men ikke fått rett, er en tredje sannhet. I politikken gir ikke opphavsrett til selve ideen særlig gevinst. Det er resultatet som teller. Der vil alltid partier som er i regjering eller bidrar til et stortingsflertall, ha en fordel framfor partier uten direkte innflytelse.

Høyre snakket i mange år om å få marginalskatten ned under 50 prosent. Men det var Ap som hadde regjeringsmakt da et stortingsflertall gikk sammen om å bringe den til 49,5.

SV og Høyre satte skolen på dagsordenen i kommunevalgkampen for to år siden. Men Ap vinner nok flere velgere ved å bla opp fem lønnstrinn til sulteforede lærere, slik ministrene Kosmo og Giske fikk til i vår.

DAGENE RUNDT SVs landsmøte er illustrerende for partienes markedskamp. Mens Kristin Halvorsen samler sine tropper på Hell for å søke makt med løfter om svenskepriser på barnehager og skolefritidsordning, breier Jens Stoltenberg seg i mediene med samme budskap. Han lover gratis barnehage fire timer daglig, billigere barnehage og billigere skolefritidsordning. Han vil gjerne være barnestatsministeren. Han vil være Kjell Magne Bondeviks motpol i barne- og familiepolitikken. Ingen vil betvile at han er det. Ap kjempet iherdig og intenst mot kontantstøtten. Men med regjeringsmakt behøver han verken anstrenge seg eller love så mye som SV, ettersom sjansen for at han får gjennomført sine løfter er større. Stoltenberg overbyr Halvorsen i form av makt og gjennombruddsevne. Halvorsen må sette sin lit til at hun får presset ham til enda større ytelser, og at hun har større troverdighet som pådriver enn statsministeren.

I ÅR SKAL ALLE partiene, med mulig unntak av Frp, satse på skolen. Den er forsømt. Den må prioriteres. Norges framtid sitter på skolebenken, den ligger ikke i Nordsjøen. Det er ingen grunn til å mistro partienes oppriktighet. Men de vet at svært mange velgere vil være opptatt av skole. Det går til enhver tid 13 kull à ca. 60 000 barn i skolen, som har lærere, foreldre og besteforeldre. Framfor alt har de mødre, som legger større vekt på partienes satsing på barn, ungdom og omsorg enn på bensinpriser.

Mange i det eldste «barne»-kullet har dessuten stemmerett. De gjennomfører skolevalg noen uker før valget, og forteller alle usikre velgere hvor valgvinden blåser. Dem er det viktig å nå på et tidlig stadium. SV har stor tiltrekningskraft på de yngste velgerne. Også Høyre har god appell blant yngre voksne. Ap har klart lavere oppslutning blant de yngste enn blant de middelaldrende. Men andre har det verre. I MMIs februarbarometer finner vi ingen i aldersgruppa 17- 24 år som sier de ville stemme Senterpartiet eller Venstre. KrF har også store problemer hos ungdommen. Men nå har den gamle kirke- og undervisningsminister Kjell Magne Bondevik kastet seg ut i valgkampen for en bedre skole.

DET SISTE VARPET står de tidligere Frp-representantene Dag Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen for. De har rappet navnet og det formelle skallet til Det Liberale Folkepartiet, som ble dannet etter splittelse i Venstre i 1972 på Røros. I 1988 smeltet DLF igjen sammen med Venstre. Men en mann nektet å være med. Han beholdt det tomme partiet og har nå solgt det til husløse Frp-ere for en kopp kaffe. Det må sies å være et røverkjøp!