Tyvers marked

Børsene faller, og tyngst faller de i USA. Det handler om en ny av de krisene i kapitalismen som raner småsparerne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DEN AMERIKANSKE Kongressen og president George W. Bush kappes nå om å «ordne opp» i USAs finansverden. Kongressen skynder seg å vedta lover som kan gi opp til 20- 25 års fengsel for grådige direktører. Sjefguruen gjennom hele boomen det siste tiåret av forrige århundre, sentralbankdirektør Alan Greenspan, kaller sykdommen for «smittsom grådighet». Han mener at problemet er alle de metoder og triks som direktøraktørene kan benytte seg av for å berike seg selv og sine nærmeste. Altfor mange kunne ikke motstå fristelsene.

President George W. Bush forsikrer at USAs økonomi er grunnleggende sunn, mens «noen få råtne epler» har ødelagt for alle de andre.

MEN INVESTORENE hører verken på Greenspan eller Bush, eller på Kongressen, og sender kursene nedover mot bunnivået like etter terrorangrepene i fjor høst.

Kommentatorene er ute og rir sine egne kjepphester i form av forslag til endringer i systemet som kan forhindre børsfall. Forfatteren Kevin Phillips, som har gitt ut ei bok om børsbobler og jobbetider, mener at børsene har fjernet seg altfor langt fra den virkelige produksjonen. De er blitt finanskasinoer. I finanskasinoet driver investorene med ulike former for veddemål under fancy økonominavn. Dette er ett av fellestrekkene ved børsbobler, og det kommer grimt til syne når boblen sprekker.

BØRSENE går opp, men det som går opp, kommer også ned igjen. Det andre fellestrekket ved denne bølge- eller pulsbevegelsen er at småsparerne taper. Det er småsparerne som tilfører børsene den nye kapitalen hver gang de lokkes til å gå inn i et marked på stigende kurs. Og det er de som taper når markedet stuper. Tragedien er at de taper sparepenger i pensjonsfond, ungenes studiemidler og egenkapitalen til ny bolig.

Eller sagt med reine ord: På børsen skjer et systematisk tjuveri av vanlige folks sparepenger. Tjuvene er de store investorene og børsmanipulatorene. Dette ranet er blitt gjentatt hver gang børsene gjennomgår store kriser, og er ikke unntaket, men selve regelen for børsen. Den skal bevege seg opp og ned. Det er slik den pumper penger rundt i det kapitalistiske systemet. Børsen praktiserer Robin Hood i revers: Den tar fra de som har litt og gir til de som har altfor mye. De virkelig fattige er ikke på børs annet enn som råmateriale og sugerør i statskassa for et privatisert helsevesen.

DEN SIKRESTE kunnskapen vi har om slike finansielle kriser som den pågående, er at de kommer igjen og igjen. Hver gang blir de analysert og forklart enten det handler om tulipanspekulasjonen i Nederland på 1600-tallet, eller jernbanespekulasjonen i USA på 1800-tallet. Men når en ny boble er i ferd med å blåses opp, er den gamle kunnskapen som blåst bort.

Den siste boomen var den lengste i amerikansk historie. Den varte i ti år, begynte så vidt under den forrige president Bush, og skjøt fart da president Bill Clinton i 1993 brøt sitt valgløfte om å innføre en stor skattelettelse for middelklassen. Oppgangen vant valget for Clinton i 1996, og den holdt ham flytende ganske høyt i opinionen til tross for alt rotet han stelte i stand nedentil.

Nå frykter republikanerne at de grådige direktørene skal ødelegge mellomvalget i høst for presidenten og Det republikanske partiet. Mellomvalget handler om kontrollen over Kongressen. Nå er det bare 45 prosent av amerikanerne som mener landet befinner seg på rett kurs. Det er et fall på åtte prosentpoeng i løpet av tre uker.

KONGRESSENS IVER etter å vedta strafferammer for griske direktører, beroliger ikke folk som har tapt sine pensjonspenger. Den bekrefter snarere at systemet har vært korrupt hele tida, og at de smalstripete dressene fra Armani på gårsdagens helter fra de kulørte finansbladene for lenge siden burde vært bredstripete fangedrakter fra staten. Nå påkaller president Bush de ærlige næringsdrivende, men kaller forgjeves fordi han sliter med sitt eget og visepresidentens frynsete rykte som regnskapsmanipulatorer og innsidehandlere.