«U-hjelp» til Norge

Ideene som har gitt fattige i slummen i Bangladesh mulighet til å skape egne arbeidsplasser, skal nå hjelpe innvandrere her i landet til å etablere seg på det norske arbeidsmarkedet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nettverkskreditt

  • Nettverkskreditt er inspirert av Grameen Bank i Bangladesh, som professor Muhammad Yunus startet i 1976. Han startet en alternativ bank hvor fattige mennesker kunne få små lån for å starte egne bedrifter.
  • Nettverkskreditt gir små lån til innvandrere og flyktninger som har problemer med å få lån i ordinære banker. Her i landet ble ordningen etablert i 1997.
  • Låntakerne går sammen i grupper, som sammen er solidarisk ansvarlige for lånene.

«U-landsmodellen» med små etableringslån til innvandrere som ikke har sjanse til å få lån i vanlige banker, fungerer utmerket også i velferdslandet Norge.

Mange innvandrere havner bakerst i køen på arbeidsmarkedet. De får ikke fast jobb, og har da heller ikke sikkerhet til å få lån i norske banker. Selv om de har en utmerket forretningsidé, blir det ofte svært vanskelig for dem å skape en egen arbeidsplass.

Men Nettverkskreditt i Norsk Folkehjelp kan hjelpe.

«Bakvendtbank»

- Det er en slags «bakvendtbank». Deltakerne er i utgangspunktet ikke kredittverdige, men bygger opp kredittverdighet ved deltakelse i prosjektet, sier prosjektkoordinator Unni Beate Sekkesæter.

Hver gruppe i Nettverkskreditt består av tre- sju personer i ferd med å etablere en bedrift. De innvilger lån til de andre i gruppa - og gruppemedlemmene står solidarisk ansvarlig overfor Norsk Folkehjelp.

De fleste låner mindre summer - i dag er 100000 kroner maksimum.

Lånet kan brukes som egenkapital for å få lån i bank, eller for å få stipend for eksempel av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND).

Betaler tilbake

- Gruppemedlemmene hjelper hverandre også på andre måter, blant annet ved å fortelle hverandre om de skrevne og uskrevne reglene som gjelder i norsk forretningsliv, forklarer Sekkesæter til Dagbladet.

Sekkesæter tror at jevnlige møter og solidaritet internt i gruppene er årsakene til at ordningen fungerer godt.

anne.kristin.hjukse@dagbladet.no