- U-hjelpa mislykket

Etter ti år som sykepleier i fattige lands kriger og kriser leder Johanne Sekkenes Leger Uten Grensers innsats for å redde titusenvis av barn i Nigers sultkatastrofe. Hun slakter u-hjelpa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ABALAK (Dagbladet): -  I tretti år har målet for u-hjelpa til Niger vært matsikkerhet. Alle kan se at den har vært en fiasko. Siden nyttår har vi behandlet 15 000 barn under fem år for alvorlig underernæring. Nå får vi tusen inn på våre klinikker hver uke. Det kan ikke kalles annet enn en katastrofe. Og den kunne vært unngått hvis myndighetene, FN og de store giverlandene hadde handlet i tide, sier Johanne Sekkenes (39), den norske sykepleieren som snakker svensk, ansatt av en fransk organisasjon med Afrika som arbeidssted. Hun er operasjonsleder for Leger Uten Grenser (MSF) i Niger, et arbeid som er beskrevet som et ernæringsmedisinsk mesterstykke. I dag er hun på befaring på en av de nye klinikkene til MSF i tuareg-land, ti timers kjøring fra hovedstaden.

Siden rutinene ikke helt har satt seg, tar hun i et ekstra tak med veiing og måling av skrikende sultne barn. Mens BBC og Le Monde venter på tur.

Bare nødhjelp

Det er første gang Sekkenes er sjef for et helt MSF-land. Men karrieren som katastrofesykepleier startet i Angola med mineofre, og fortsatte i Kina, Kongo og Mosambik. Hun meldte seg til tjeneste i 1994 etter å ha sett folkemordet i Rwanda.

-  MSF appellerte til meg fordi de ikke er drevet av politikk eller religion. Vår eneste oppgave er å fylle folks behov for medisinsk bistand.

-  Men ditt inntrykk etter ti års arbeid er at u-hjelpa er mislykket?

-  Ja, i de aller fleste tilfeller. Jeg er overhodet ikke ekspert på u-hjelp, og MSF driver bare med nødhjelp. Men mitt inntrykk fra en rekke land er at altfor mange uhjelpsorganisasjoner har politiske agendaer eller teorier å teste. For eksempel her i Niger ville alle bare fortsette som før med sine langsiktige prosjekter, men med litt mer styrke, da matmangelen ble varslet i fjor. Og nå dør barna av sult, sier Sekkenes.

Ikke avklart

Som Dagbladet har skrevet denne uka, har FNs visegeneralsekretær, Jan Egeland, fått den hjelpen han har bedt om. Og i forgårs fikk den første landsbyen nyte godt av millionene Norge har bevilget gjennom Care. Det er fortsatt usikkert om lastebilene med mat som er på vei, vil hindre en enda større katastrofe.

Men alt dette er kortsiktig hjelp for å holde en tredel av befolkningen i live til avlingen er i hus om et par måneder. Niger vil fortsatt være et land i kronisk krise, der over 80 prosent arbeider på jorder som ikke er i stand til å brødfø dem. Minst 63 prosent lever under fattigdomsgrensa. Bare 70 000 har lønnet arbeid, av en befolkning på 12 millioner.

-  Ufattelig fattig

Sekkenes tror ikke folk i Norge er i stand til å fatte hvor fattig Niger er.

-  Jeg tror ikke du er i stand til å beskrive hvor ille det står til med folk her når du kommer hjem. Samtidig er det helt utrolig å se hvilken evne de har til å overleve.

-  Er det ikke da nødvendig med mer u-hjelp, ikke mindre?

-  Jo, men da må den bli bedre.

-  Hvordan?

-  Jeg har ikke svaret på det, men den må kanskje stille færre krav til mottaker. Og gi slipp på dogmer. Og så må vi innse at u-hjelpa har vært mislykket til nå. Det er fælt å se hvor langt ned i fattigdommen et land kan synke. Og det har de klart helt uten å krige. Generelt sett vil jeg si at når et land går så i hundene, skyldes det femti prosent makthaverne i landet, og resten de store giverlandene, FN og store u-hjelpsorganisasjoner. Vi står hevet over alle dem.

Kynisk og idealistisk

Kvinnene som søker hjelp i dag, er nomader, som i like stor grad som bøndene er rammet av tørken i fjor. En MSF-arbeider veiver og roper på fransk for å holde styr på menneskeflokken, som en nødhjelpscowboy, i motsetning til Johanne.

-  Det er mange i denne bransjen som er litt cowboy, men det er tøft å se et barn dø. Da prøver du å beskytte deg på ulike vis.

-  Hvordan gjør du det?-  Jeg venner meg aldri til å se et barn dø. Det som holder meg oppe, er å se at vi har muligheten til å redde så mange. Men kynismen og idealismen følger hverandre tett. Heldigvis har jeg familien her. En datter på tre år og en mann.

Mediemakt

BBC vil ha sitt intervju, helst tett ved mengden av ventende mødre.

-  Det er media som styrer hvor pengene går. De første som kom, var Al-Jazeera. Da fikk vi med ett hjelp fra de arabiske landene. Så meldte BBC seg på. Da kom Europa med på laget. Slik er det.

MÅLING: Johanne er på befaring på en av de nye klinikkene til MSF i tuareg-land. Fordi rutinen ikke helt har satt seg, tar hun i et ekstra tak med veiing og måling av barn som skal få hjelp.
STERK JOBB: Johanne Sekkenes koordinerer nødhjelpsarbeidet for Leger Uten Grenser fra Nigers hovedstad Niamey. De siste dagene har hun vært ute på feltsykehusene for å hjelpe til og sjekke troppene sine.