Uakseptabel maktbruk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er forstemmende å konstatere at politikonflikten fortsetter, til tross for at det lenge så ut til å bli en løsning. Det innebærer at avstanden mellom partene var relativt liten, men ble forrykket i sluttfasen, noe som gjorde at de ansattes organisasjoner brøt forhandlingene om en ny særavtale. Partene var inne på et konstruktivt spor som kunne munnet ut i en avtale som ville skapt fred og fordragelighet. Vi var millimeter fra å høre justisminister Knut Storberget og Arne Johannessen synge vakker duett om begrunnelsen for bedre lønns- og arbeidsvilkår for politiet. Slik ble det ikke. Nå er det oseaner mellom partene. Det er selvsagt ikke troverdig.

Etter krystallklare utsagn i mediene fra tillitsvalgte i politiet kan ingen være i tvil om at politiaksjonene vil fortsette. Det er uakseptabelt og i strid med hovedavtalens bestemmelser om fredsplikt. Selv om aksjonistene behersker juridisk linedans, og formelt sett ikke kan tas, kan ingen være i tvil om at kollektivt manglende arbeidslyst fra landets ordensmakt bryter med intensjon i lover og regelverk. Og det bryter med selve samfunnsordenen.

Politiets tjenestemenn har fått delegert monopolmakt på vegne av den norske offentligheten. Deres oppgave kan ikke overtas av andre. Når de «streiker», får de som ønsker å undergrave fellesskapets lover og regler fritt spillerom. Når politiets organisasjoner driver politisk krig mot landets øverste politimyndighet, misbruker de en monopolmakt de har fått av de samme myndigheter. De går over en grense. Politiets Fellesforbund erklærer seg som en stat i staten. Ingen justisminister kan godta slikt.

Uansett hvor gode grunner det måtte være for polititjenestemennenes oppsamlede misnøye, kan ikke det unnskylde den holdningen som utvises nå. Politiets Fellesforbunds medlemmer har fått fram sine synspunkter. De har forhandlet og fått et tilbud langt bedre enn det andre yrkesgrupper kan drømme om. Men de har takket nei fordi de ikke kunne godta betingelsene for lønnsløftet. De har gjort sitt valg. Så bør de overlate til de folkevalgte å sørge for at landet har tilstrekkelig med politiressurser. Det er en politisk oppgave, ikke politiets.