HEMMELIGHOLD: Ifølge NRKs dokumentar «Fanget i mikrogjeld» skal fredsprisvinneren Muhammad Yunus ha ført 608 millioner kroner fra Grameen Bank og til et annet selskap. Dette uten å informere giverene - deriblant norske Norad. Norad får krass kritikk for hemmeligholdet av saken. Foto: NINA/HANSEN, Dagbladet
HEMMELIGHOLD: Ifølge NRKs dokumentar «Fanget i mikrogjeld» skal fredsprisvinneren Muhammad Yunus ha ført 608 millioner kroner fra Grameen Bank og til et annet selskap. Dette uten å informere giverene - deriblant norske Norad. Norad får krass kritikk for hemmeligholdet av saken. Foto: NINA/HANSEN, DagbladetVis mer

- Uakseptabelt hemmelighold om bistandspenger

Transparency International refser Norad etter at de holdt hemmelig at 608 millioner bistandskroner var kommet på avveie hos nobelprisvinner Yunus.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I NRKs Brennpunkt-dokumentar «Fanget i mikrogjeld» som ble vist mandag, kom det frem at tidligere fredsprisvinner Muhammad Yunus i 1997 tappet «de fattiges bank», Grameen Bank, for 608 millioner bistandskroner.  

Halvparten av pengene kom fra norsk bistand, og translaksjone ble oppdaget ved en tilfeldighet av den norske ambassaden i Bangladesh, som varslet Norad.  

Norad har kjent til saken, men har frem til nå holdt saken hemmelig, og dokumentene har vært «unntatt offentligheten», skriver NRK.  

- Pinlig - Slike episoder sliter i stykker tilliten mellom borgerne og forvalterne. Transparency International har til stadighet påpekt at det må være mer åpenhet i transaksjonene i bistanden både fra giver- og på mottakersiden, sier generalsekretær i Transparency International Norge, Guro Slettemark.

I 1998 krevde Norad å få pengene tilbake, men det slik ble det ikke. Istedenfor inngikk Yunus og Norad et kompromiss, hvor Yunus betalte tilbake 170 millioner kroner.

NOBELPRISEN 2006: Muhammad Yunus, leder av mikrokredittbanken Grameen Bank, fikk Nobelprisen i 2006. Frps Morten Høglund spør hvorvidt Yunus ville ha fått prisen om Nobelkomiteen hadde visst at han overførte bistandspenger til sitt eget firma. FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN / DAGBLADET
NOBELPRISEN 2006: Muhammad Yunus, leder av mikrokredittbanken Grameen Bank, fikk Nobelprisen i 2006. Frps Morten Høglund spør hvorvidt Yunus ville ha fått prisen om Nobelkomiteen hadde visst at han overførte bistandspenger til sitt eget firma. FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN / DAGBLADET Vis mer

438 millioner kroner ble værende i det nye selskapet.  

Slettemark reagerer sterkt på hemmeligholdet, og mener saken er pinlig for Norad.  

- Norad hadde alle varsellampene på, men gjorde ikke nok. Det er helt uakseptabelt at de har holdt denne type dokumenter utenfor offentligheten. Dersom det er riktig om at verken utenriksministeren eller utviklingsministeren ble informert om dette, så er det svært kritikkverdig, sier Slettemark til Dagbladet.  

- Man er nødt til å ha åpenhet for å bevare tillitt og for å bidra til å forhindre at denne type transaksjoner skjer. Åpenheten er også viktig for oppslutningen om bistandsarbeidet generelt i samfunnet, sier Slettemark til Dagbladet. 

- PINLIG FOR NORAD: Det mener Guro Slettemark i Transparency International Norge. Foto: Knut Falch / SCANPIX
- PINLIG FOR NORAD: Det mener Guro Slettemark i Transparency International Norge. Foto: Knut Falch / SCANPIX Vis mer

Hun ønsker ikke å spekulere i om det som ble avdekket i NRK-dokumentaren kan regnes som kriminelt, men mener man må granske hvordan Yunus har forvaltet pengene:  

- Korrupsjon er misbruk av makt og midler for personlig vinning. Man må granske dette hjemme, men granskingen bør også strekke seg utover grensene for å finne ut hva som har skjedd, og om Yunus har brukt pengene personlig.  Norske skattebetalere overlever dette, men det er tragisk for dem som ender opp som gjeldsslaver, det er det mest hjerteskjærende i dette bildet, sier Slettemark.    

- Ført bak lyset Morten Høglund, utenrikspolitisk talsmann i Frp, mener at det norske folk og Nobel-komiteen ble ført bak lystet da Yunus fikk Nobels fredspris i 2006:  

- Mens vi lovpriste Yunus satt noen i Norad og underslo denne informasjonen. Noen må ha visst at papirene lå der og bevist holdt et lokk over dette. Man begynner å lure: hva ligger i arkivene hos Norad? Hvilke andre ting er det vi ikke får greie på? Er det en spesiell kultur knytta til disse spørsmålene?  

- Man kan se at Yunus allerede i 1997 var et stort navn, men å holde en beskyttende hånd over ham, den slags kameraderi vil ikke vi være bekjent av. Skjer det ting som ikke er tilfredsstillende, må vi være åpne om det og rapportere det, sier Høglund.  

- FØRT BAK LYSET:  Frps Morten Høglund mener Norad har ført Norge bak lyset. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
- FØRT BAK LYSET: Frps Morten Høglund mener Norad har ført Norge bak lyset. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Han reagere også på at daværende Norad-direktør, Tove Strand, ikke har villet kommentere saken:

- Det er merkelig at en person i høye verv ikke vil bidra til å kaste lys over en slik sak, sier Høglund.

- Ikke beklage Ingen av de tidligere medlemmene av Nobelkomiteen ønsker å kommentere saken, men Geir Lundstad, direktør for Nobelinstituttet, sier til Dagbladet at det kommer ingen beklagelse fra komiteen:

- Yunus ble grundig utreda, noe som bidro til ett godt grunnlag da beslutningen ble tatt. Jeg vil ikke gå i detalj på hva vi visste og ikke visste, sier Lundstad.  

- Naiv politikk Professor i statsvitenskap ved Universitet i Oslo, Øyvind Østrud, mener Yunus-dokumentaren ikke nødvendigvis er så talene for Norad, men heller peker på uheldige sider ved norsk bistandspolitikk:  

- Bistand måles etter hvor mye vi gir, istedenfor effekten av bistanden. Det er et innslag av naivitet; man tror innsatsen i seg selv skal gi den effekten man ønsker å oppnå. Man ser ikke på feilbruk eller at bistand kan virke mot sin hensikt, sier Østrud til Dagbladet. 

- RENT MEL: BI-professor Petter Gottschalk tror Yunus kan ha rent mel i posen - han sier at i finansverdenen er det ikke uvanlig å flytte penger for å få avkastning. Foto: Ida von Hanno Bast
- RENT MEL: BI-professor Petter Gottschalk tror Yunus kan ha rent mel i posen - han sier at i finansverdenen er det ikke uvanlig å flytte penger for å få avkastning. Foto: Ida von Hanno Bast Vis mer

Petter Gottschalk, professor ved BI, sier han tror NRKs avsløringer ikke er så graverende, og at Yunus kan ha rent mel i posen:  

- Å flytte penger fra et selskap til et annet er en plausibel forklaring, i finansmiljøet flytter man penger for å få avkastning. 

- Yunus har tradisjonelle kjennetegn på en som skaper ting og får det til, men som ikke alltid opererer i tråd med dem som har bevilget pengene. Det er ingenting som tyder på at dette er økonomisk utroskap eller korrupsjon, sier Gottschalk til Dagbladet. 

- VIL IKKE KOMMENTERE:  Tidligere Norad-direktør, Tove Strand, har ikke ønsket å kommentere NRKs dokumentar. FOTO: SVEINUNG UDDU YSTAD, Dagbladet
- VIL IKKE KOMMENTERE: Tidligere Norad-direktør, Tove Strand, har ikke ønsket å kommentere NRKs dokumentar. FOTO: SVEINUNG UDDU YSTAD, Dagbladet Vis mer