FORBUDT: En amerikansk våpenhandler viser frem en modifisert utgave av riflen Ruger Mini 14, som blir forbudt etter den nye våpenloven.Foto: Troy Maben/ AP/ NTB Scanpix
FORBUDT: En amerikansk våpenhandler viser frem en modifisert utgave av riflen Ruger Mini 14, som blir forbudt etter den nye våpenloven.Foto: Troy Maben/ AP/ NTB ScanpixVis mer

Ny våpenlov:

- Uakseptabelt med tilbakevirkende forbud

Den nye våpenloven gjør halvautomatiske rifler, som i dag er godkjente jaktrifler, ulovlige. Det kan ende med å påføre lovlydige folk økonomiske tap.

(Dagbladet): Den nye våpenloven gjør det mulig å erverve åtte våpen istedenfor seks og den forbyr halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon eller er ment for militæret og politiet.

Loven vil ha tilbakevirkende kraft, så også våpen som har blitt brukt til jakt i flere tiår vil bli forbudt, dersom de er av typen som forbys av den nye loven og tilhørende forskrifter.

Ifølge forslaget handler den nye våpenloven om klargjøring av gjeldende lov, med innstramminger på nødvendige områder.

Halvautomatiske rifler forbys

Formålet med den nye loven er å sikre samfunnet mot uønskede hendelser med våpen og å fremme trygg våpenbruk. Men for Vidar Nilsen, rådgiver i Norges Jeger- og Fiskerforbund, er det uakseptabelt at loven skal ha tilbakevirkende kraft, og dermed gjøre våpen som har blitt ervervet på lovlig vis, ulovlige.

Før den nye loven var også alle halvautomatiske rifler i utgangspunktet forbudt. Enkelte modeller var særskilt godkjent.

- Det er enkelte av disse jaktgodkjente halvautomatiske riflene regjeringen nå har vedtatt forbud mot. Et av dem er typen Ruger Mini 14, som vil gå fra å være et jaktvåpen, til å bli forbudt på lik linje med sivile utgaver av militærvåpen, ifølge Nilsen.

- Det er riktig at ikke alle halvautomatiske jaktrifler rammes av forbudet, men forbudet rammer kun rifler som i dag er godkjent som jaktrifler, og som er ervervet til jakt, sier Nilsen.

Det gjør at en mengde jegere blir rammet at den nye loven.

900 sitter med våpenet Ruger Mini 14, men det er ikke kjent hvor mange eksemplarer det fins av de våpentypene som blir forbudt som følge av den nye loven.

Skeptisk til kompensasjonsordning

Arbeiderpartiet og Fremskrittpartiets medlemmer i Justiskomiteen foreslo en kompensasjonsordning for de som sitter med våpen som rammes av den nye loven, slik at det slipper av lide store økonomiske tap.

- Jeg er skeptisk til en kompensasjonsordning. Jeg mener Justisdepartementet må kunne forby våpen uten å måtte tenke på hva vi har råd til, sier Petter Eide i SV.

Forslaget om kompensasjon ble vedtatt i Stortinget torsdag, men det sier bare at regjeringen bør se på en kompensasjonsordning. Det er heller ikke klart hvordan en kompensasjonsordning ville foregå i praksis.

- Det er departementet sitt bord å jobbe med en kompensasjonsordning, men det er vanskelig å si hvordan en ordningen vil bli. Hvert type våpen må ha en egen vurdering av verdi. Forskjellige typer og modeller kan variere veldig i verdi, noen opp mot 60 000 kroner, og andre så lavt som 8 000 kroner, sier Frps Liv Gustavsen.

Gustavsen legger til at det er snakk om penger som lovlydige mennesker har brukt. Dermed hører det ikke hjemme at de skal lide et økonomisk tap, når de ikke har gjort noe straffbart, mener hun.

Nilsens kommentar til kompensasjonsordningen er at «det er bedre enn at det ikke er en ordning», men innrømmer at han og NJFF hadde håpet at det ikke skulle bli et forbud med tilbakevirkende kraft i utgangspunktet.

Hva har det hatt å si for den nye våpenlovgivningen at et av våpnene som forbys er Ruger Mini 14, det som har blitt kjent som «Breivik-riflen»?

- Det har gjort at mediene har hatt en måte å beskrive dette på. Folk har nok blitt skremt av at våpenet lett kan gjøres om til et automatisk våpen. Sånn sett har det aktualisert saken, men det har ikke vært begrunnelsen for den nye loven. Begrunnelsen har hele tiden vært at vi ønsker en restriktiv våpenlov med streng kontroll, sier Eide.

Større våpenskap

Den nye loven øker lovlig antall våpen i personlig beholdning fra seks til åtte våpen.

- Vi er godt fornøyd med det. Det er mange som ikke trenger åtte våpen, og klarer seg med en hagle og en rifle. Likevel er det de som spesialiserer seg på ulike typer jakt, som fort kan trenge åtte våpen, sier Nilsen.

Justiskomiteens flertall mente at en større beholdning vil gi jegere økt felksibilitet, og færre tilfeller hvor det må vurderes «særskilt behov» for enkelte våpen.

Eide sa seg ikke enig i argumentet.

- Vi respekterer våpentradisjoner, både jakt og sportsskyting, men vi mener at seks våpen er nok, sier han.

- Vi ønsker en sterk våpenkontroll, og å begrense våpen mest mulig. Det er alltid en risiko for at våpen ender i feil hender, legger Eide til.

48-timersregelen

- Det jeg har fått mest reaksjoner på i forslaget til den nye loven er å gjøre det mulig for politiet å komme på uanmeldt våpenkontroll. Slik det er nå, må politiet melde i fra om våpenkontroll 48 timer på forhånd, sier Eide.

Eide og SV gikk inn for å fjerne 48-timersregelen med tanken, fordi de mener allmenpreventive hensyn er viktigere enn privatlivets fred i dette tilfellet.

Gustavsen og Frp er derimot for å beholde 48-timersregelen.

- Fremskrittspartiet er klare på at vi ikke vil akseptere noe annet enn at 48-timersregelen forblir. Politiet har andre lover de kan bruke dersom det er snakk om kriminelle, sier Gustavsen.

Eide tror at økt frihet for våpenkontroll til politiet hadde blitt tatt godt imot hos de fleste.

- Jeg tror folk flest vil samarbeide, og jeg tror også at jegere har en interesse av en god våpenkontroll.

Urealistisk å selge til krigssoner

I justiskomitéens merknader til lovforslaget, foreslås det at de som eier våpen som blir forbudt, enten kan plombere, levere inn eller selge det aktuelle våpenet til et land som ikke har samme forbud som i Norge.

Dersom våpeneiere ikke får kompensasjon for å kvitte seg med våpen i Norge, kan det tenkes at mange vil selge til utlandet. Eide tror likevel ikke våpnene vil ende opp i krigssoner.

- Det er helt urealistisk at våpen selges til krigssoner. Det er praktisk vanskelig, og om det skulle bli en slags organisert smugling av mange våpen ut av Norge, ville det så klart blitt slått hardt ned på. Men det hele er nok litt fantasi, sier han.