- Uakseptabelt og skammelig

I 1998 lovte statsminister Kjell Magne Bondevik og Stortinget 24 milliarder til psykiatrien over åtte år. Etter halve perioden er bare 4,6 milliarder bevilget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Meldingen om at bare en liten del av midlene i opptrappingsplanen for psykisk helse er brukt, bekrefter det vi har ment lenge: At dette slett ikke er noen satsing. Hvis dette er riktig, er folk holdt for narr.

- Det er uakseptabelt og skammelig, tordner leder i Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP), Bjørg Njaa, over Dagbladets melding om at det er bevilget bare 4,6 av de 24 milliardene som skal brukes til å ruste opp det psykiske helsevernet innen 2006.

Egen erfaring

- Det har åpenbart ikke vært viktig nok for politikerne å sørge for at opptrappingsplanen blir gjennomført.

Jeg kan ikke tolke dette som annet enn manglende politisk vilje til å bedre tilværelsen for en av samfunnets aller svakeste grupper, sier Njaa.

Bjørg Njaa har selv erfaring som pårørende. Hennes sønn og eneste barn fikk diagnosen schizofreni og tok livet av seg 25 år gammel, etter tre år som pasient. Njaa er også sosiolog, med spesialisering innen medisinsk sosiologi og psykisk helsevern.

- Det er fortsatt brist i alle ledd i behandlingskjeden, men det er viktig å holde fast på opptrappingsplanens understrekning av at det er pasientene med alvorlige psykiske lidelser som skal ha prioritet, de med langvarige og sammensatte hjelpebehov. Dette er viktig å holde fast ved fordi det i Norge i likhet med andre land er en tendens til at helsepenger flyttes fra alvorlig syke til lettere sykdommer, sier Njaa.

Lukket og arrogant

Ifølge Njaa var opptrappingsplanen ikke tilstrekkelig oppmerksom på behovene hos barn og unge med psykiske problemer, men det er i ferd med å bli rettet opp.

- Men dette må ikke skje på bekostning av dem som har vært mange år i systemet. Man må ivareta flere gruppers behov, sier Njaa.

- Våre medlemmer er pårørende til nettopp den gruppa som har de alvorligste psykiske lidelsene. Det innebærer at vi sitter med et konsentrat av erfaringer og opplevelser fra alt som ikke virker innen norsk psykisk helsevern.

Det som nå må skje, er at situasjonen til denne gruppa og deres pårørende blir tatt på alvor, sier Njaa.

Et stort problem er feilplassering.

En nylig publisert SINTEF-rapport viser at 53 prosent av de akuttinnlagte burde hatt andre tilbud ved innleggelsen. Det er en økning på 13 prosent siden 1994.

- Dette er uttrykk for en enorm svikt og omfattende feilbehandling. Finnes det noen annen lidelse i det norske samfunnet hvor man ville akseptert en feilplassering på 53 prosent, spør Njaa.

En helt sentral årsak er ifølge Njaa den mangelfulle kapasiteten i norske kommuner. Der er det en til dels skrikende mangel på boligtilbud, oppfølging og rehabilitering. Av den grunn blir pasienter som er utskrevet fra institusjon raskt dårligere og innlagt igjen. Etter hvert blir de såkalte svingdørspasienter, noe som er en meget destruktiv prosess.

- Skal opptrappingsplanen lykkes, må det derfor satses på en helt annen måte enn det som er gjort til nå, sier Njaa.

OPPRØRT : Leder i Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP), Bjørg Njaa, er sint og skuffet over at bare en liten del av milliardene i opptrappingsplanen for psykisk helse er bevilget. - Det vitner om manglende politisk vilje, sier hun.