Uakseptable forskjeller

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Annenhver diabetiker som krever særfradrag på skatten får avslag, viser en ny undersøkelse som ble offentliggjort i Dagbladet før helga. Det er et kraftig signal om at den innstramming Bondevik-regjeringen i 2005 innførte i ordningen om fradrag for utgifter til sykdom, har fått uakseptable konsekvenser. Fram til skatteåret 2004 var det slik at diabetikere automatisk fikk et generelt skattefradrag hvis de hadde legeattest. Den nye ordningen innebærer at de kan søke om skattefradrag hvis de kan dokumentere eller sannsynliggjøre at de i løpet av inntektsåret har hatt sykdomsutgifter over 9180 kroner.

Praktiseringen av de nye reglene har ført til stor forskjellsbehandling. Undersøkelsen Synovate MMI har gjort for Norges Diabetesforbund, NDF, viser ikke bare at halvparten av de diabetikerne som søkte om særfradrag for sykdomsutgifter i 2005, fikk avslag. Det er også store forskjeller på hvem som får særfradrag og ikke. Geografi spiller inn, og det er eksempler på at personer som bor under samme tak og sender selvangivelse til samme likningskontor, blir behandlet ulikt. Diabetikere har mange kostholdsrelaterte utgifter og det har også medført et ikke ubetydelig merarbeid både for dem som har krav på særfradrag, og for likningsetaten.

Det er klart flere med høy inntekt som krever særfradrag enn personer med lav inntekt. Dermed står vi igjen overfor et eksempel på at ordninger som blir vanskeligere og mer omfattende, forsterker de sosiale forskjellene. Da er det de best informerte og ressurssterke som har mest ork til å stå på kravene. De som trenger pengene mest er de første til å gi opp kampen mot skjemaveldet. Slik fremmes sosial ulikhet. Også finanskomiteen på Stortinget har påpekt urettferdigheten, men finansdepartementet vil ikke gjeninnføre den gamle ordningen med automatisk fradrag for diabetikere. Den holdningen bør departementet revurdere.