SLÅR TILBAKE: Erna Solberg er uenig i kritikken fra både Cicero og Venstre, og mener regjeringen har en helhetlig klimastrategi. Men også hun tviler på at 2020--målet er oppnåelig. Foto: NTB Scanpix
SLÅR TILBAKE: Erna Solberg er uenig i kritikken fra både Cicero og Venstre, og mener regjeringen har en helhetlig klimastrategi. Men også hun tviler på at 2020--målet er oppnåelig. Foto: NTB ScanpixVis mer

Klimaforliket

- Uansvarlig av Erna

Cicero og Venstre mener Erna Solberg fører en uansvarlig klimapolitikk uten helhetlig strategi for å nå Norges neste utslippsmål.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Regjeringen har ingen helhetlig klimapolitikk eller klimastrategi. Det er svært uansvarlig av regjeringen å la klimastrategien bli utformet gjennom kaotiske budsjettforhandlinger, og som er avhengig av hvilke tiltak to småpartier får presset gjennom, sier Cicero-forsker Elin Lerum Boasson.

- Hvordan begrunner du at regjeringen ikke har en klimastrategi?

- De har ikke lagt fram en klimamelding eller sammenhengende klimastrategi, og det er ingen helhet i det de har vedtatt.

Venstres finanspolitiske talsperson Terje Breivik stiller seg bak kritikken.

- Jeg er enig i det jeg opplever at er essensen i kritikken fra Cicero. Det er ingen tvil om at landet burde hatt et overordnet styringsdokument som ikke bare ser ett år fram i tid, men som ser fram til 2050 og 2060, og ser på hva som skal til for at Norge når klimamålene, sier Breivik.

2020-målet

Etter to måneder med knallharde forhandlinger, brudd, hemmelige kveldsmøter, mystiske bilturer og personangrep, la regjerings- og samarbeidspartiene fram en budsjettavtale lørdag.

Ekspertene har i ettertid diskutert hvorvidt regjeringens påstand om at avtalen vil innebære et utslippskutt på 662 500 tonn CO2 i 2017, stemmer. Men det er ikke bare summen i seg selv og målene Norge har satt seg for 2030, som er interessant.

I fjorårets budsjettavtale forpliktet de fire partilederne seg til å «forsterke klimaforliket» og sikre «betydelige reduksjoner i klimautslippene».

Klimaforliket det vises til, er i realiteten to klimaforlik vedtatt på Stortinget. Ett fra 2008 og ett fra 2012, der politikerne forpliktet seg til å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Dette er en oppfølging av Kyoto-avtalen, og er også kjent som 2020-målene.

Ifølge Naturvernforbundet innebærer dette at norske utslipp må ned til 46,6-48,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020, noe som vil kreve et kutt på fem til sju millioner tonn CO2.

- Vanskelig å nå

Som Dagbladet skrev i november, er dette en forpliktelse ekspertene mener Stortinget i realiteten allerede har brutt, og noe ingen politikere ønsker å snakke om. I stedet vil de snakke om målene for 2030.

Også da Erna Solberg presenterte budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene lørdag, pekte hun kun på 2030-målene, og nevnte ikke 2020-målene med et ord.

I etterkant slo Zero fast overfor Dagbladet at Norge ikke vil nå våre klimaforpliktelser for 2020 med den budsjettavtalen, og under finansdebatten i Stortinget mandag, gjentok Solberg at det «vil bli vanskelig» å nå 2020-målet.

Det vil i så fall være i strid med klimaforliket Stortinget har vedtatt. Heller ikke Boasson har tro på at løftene vil bli innfridd.

- Jeg er enig i at det ser svært mørkt ut. Men vel så problematisk er det at det i lang tid har vært høyst uvisst hvorvidt dette klimaforliket fortsatt gjelder, sier Boasson.

- Vil være løftebrudd

Venstres Terje Breivik er enig i at det vil bli svært vanskelig å nå dette målet, men vil ikke innrømme at løftet vil bli brutt.

- Vi har selvsagt ikke gitt opp, men ettersom vi ikke fikk på plass så mye som vi burde i 2017-budsjettet, så er utgangspunktet verre, sier Breivik.

- Det vil i så fall være et løftebrudd?

- Ja, det er et samlet storting som i så fall går på akkord med eget vedtak.

- Hvorfor gikk dere da med på budsjettet?

- Hvis vi ikke hadde sagt ja, så ville alternativet for klimaet vært betydelig verre.

Uenig med Cicero

Statsminister Erna Solberg svarer følgende på spørsmål om hun i realiteten gitt opp 2020-målet:

- Vi kommer til å innfri Kyoto-forpliktelsene våre, men det blir vanskelig å se at vi klarer å nå kuttene som skulle tas i Norge. Og det sa jeg også for snart tre år siden.

- Men det er vel sentralt hva vi kutter i Norge?

- Kvotesystemet gir ikke det vi forutsatte da vi vedtok klimaforliket, svarer Solberg.

- Elin Lerum Boasson i Cicero etterlyser også en helhetlig klimastrategi?

- Jeg vil gjerne ha det forskningsmessige belegget for at vi ikke la fram en stortingsmelding i fjor som gikk på hva vi skulle melde inn til oppfølging av Paris-avtalen. Hoveddelen av strategien ligger i den meldingen. Der slår vi fast hvilke kutt som skal tas på kvotepliktig sektor på europeisk plan. I tillegg skal det være et nasjonalt mål innenfor ikke-kvotepliktig sektor. EU avklarer nå landenes nasjonal mål. Vi vil legge frem en strategi for å nå Norges mål i ikke-kvotepliktig sektor når det er tilstrekkelig avklart.

- Men også Breivik etterlyser et overordnet styringsdokument?

- Foreløpig er rettesnoren fra EU at vi skal kutte 40 prosent nasjonalt i ikke-kvotepliktig sektor. Vi jobber med planer og ser på muligheter innenfor hver sektor for å nå det målet, svarer Solberg.

Statsministeren er heller ikke enig i påstanden om at klimastrategien blir utformet gjennom kaotiske budsjettforhandlinger.

- Hovedtyngden i vår strategi ligger i stortingsmeldingen om 2030-målene, og kom på plass etter forhandlinger med Venstre og KrF i fjor. Det var ikke kaotisk i det hele tatt, sier Solberg.