Uavgjort

Det ble 1 – 1 og uavgjort i siste kamp mellom Bush og Putin. Det er ingen ulykke at de to pakker sammen sine embeter nå, skriver Morten Strand.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG: George W. Bush vant kampen om rakettskjoldet på NATO-toppmøtet i Romanias hovedstad Bucuresti. Men han tapte kampen om å få Ukraina og Georgia inn i NATO i sin regjeringstid. For den kampen vant Vladimir Putin. Dommerne var de gamle europeiske stormakter, med Tyskland og Frankrike i spissen. Og de vet at Europa både må ha et godt forhold til sin hovedallierte USA, og til et Russland som har vokst mye i innflytelse og voldsomt i selvfølelse i president Putins tid. De håper dessuten på bedre tider nå som både russisk og snart amerikansk makt får et annet ansikt. Kanskje blir ikke politikken så forskjellig. Men de gamle i Europa i hvert fall kan håpe på at retorikken tones ned.

BUSH OG PUTIN ser ut til å unngå å tape ansikt på sine to siste møter i dag i Bucuresti, og på søndag i den olympiske Svartehavsbyen Sotsji. Og godt er det. Hvis NATO hadde vedtatt å både gå inn for et rakettskjold, og medlemskap for Ukraina og Georgia nå, ville Putins etterfølger som president, Dmitrij Medvedev, fått det verst mulige utgangspunkt i begynnelsen av sin presidentperiode. Han ville blitt presset til å være like uforsonlig og aggressiv som Putin til tider har vært. Det ville være en situasjon som de færreste – i hvert fall i Europa – ville vært tjent med. Trolig er det riktig å gi Russland muligheten til å justere den utenrikspolitiske kursen noe. To slag som begge ville bli oppfattet som rystende, ville gjort muligheten for Russland til å justere kurs mye vanskeligere.

MENS BUSH forsvinner ut av sagaen om mindre enn ti måneder, så forlater Putin sitt embete om bare en måned. Men han forsvinner neppe ut av sagaen. Han overtar i stedet statsministerkontoret, og rent formelt blir ikke utenrikspolitikken lenger hans ansvar. Det er presidentens ansvar etter konstitusjonen, slik Medvedev gjorde det klart på sin første pressekonferanse etter at han ble valgt til president. Og selv om man ikke nødvendigvis trenger å tro at Putin abdiserer som utenrikspolitiker, er det ett trist og ett ikke veldig godt ettermæle Bush og Putin etterlater seg som parallelle verdensledere. For Bush er alt ødelagt av krigen i Irak, som var begrunnet i en løgn, presset gjennom uten FNs godkjennelse, og gjennomført på en katastrofal måte.

MEN PUTIN etterlater seg heller ikke en lysløype av utenrikspolitiske triumfer. Han gjorde rett da han støttet USA etter angrepet i 2001. Han gjorde rett da han gjorde alt han kunne – og gikk lenger enn både Frankrike og Tyskland – for å stanse krigen i Irak. Men Putins historiske nederlag som utenrikspolitiker var tapet av Ukraina før og under den oransje revolusjonen i 2004. Han støttet åpent den russiskvennlige juksemakeren Viktor Janukovitsj både før og etter at det omfattende valgfusket var vel dokumentert for alle som ville høre. Ukraina ble oransje, og selv om Putin i denne omgang klarte å hindre at Ukraina blir medlem av NATO med det aller første, så vil Ukraina ikke i overskuelig framtid igjen bli en del av russisk innflytelsessfære. Dette er Russlands store tap under Putin, for uten Ukraina så er Russland mye mindre enn det kunne ha vært.

NÅ VIL NEPPE Bush og Putin gå ut av historien som uvenner. Russisk presse har de siste dagene skrevet at de to presidentene vil underskrive et sikkerhetspolitisk dokument i Sotsij på søndag. Og selv om USA får NATOs velsignelse for et rakettskjold, så er det betydelig rundet i kantene av at Russland skal kunne overvåke hva dette våpenskjoldet til enhver tid faktisk gjør. Polen har helt litt salt i såret ved å si at de ikke vil ha russiske militære på polsk jord. Men det finnes det trolig en løsning på, for det er nettopp den nye polske regjeringens insistering på at Washington måtte høre på Moskvas bekymringer, som har gjort at rakettskjoldet til en viss grad har blitt tilpasset Moskvas innvendinger.

UAVGJORT i siste kamp, altså. Men der USAs makt og respekt har krympet dramatisk de siste sju åra, så har russisk makt og – i hvert fall selvrespekt – økt jevnt.