Uavhengig medieforskning?

Statsbudsjettet inneholder et forslag som i sin tilsynelatende uskyld angår det viktige prinsippet om forskningens uavhengighet. Det befinner seg under kapitlet om pressestøtten, og det gjelder at Rådet for anvendt medieforskning (RAM) foreslås nedlagt, og pengene som nå er bevilget til dette formålet, skal overføres til Institutt for journalistikk (IJ).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Begrunnelsen for denne planen er: «Departementet viser til at målet med støtteordningen er å bidra til anvendt medieforskning, og at det derfor er viktig å se forskningsvirksomheten i sammenheng med kunnskapsformidling og etterutdanning i bransjen.» Dette forslaget betyr for det første at departementet sidestiller medieforskning med presse- og journalistikkforskning og dermed drastisk begrenser feltet. For det andre gir det offentligheten inntrykk av at IJ er alene om «kunnskapsformidling og etterutdanning» innenfor pressen. Dette er selvfølgelig ikke tilfellet. Slik virksomhet drives på universiteter og høgskoler der det foregår medieforskning og utdanning, men også på uavhengige samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutt.

Inspirasjon

Under sin virksomhetsperiode har RAM gitt verdifulle tilskudd til forskning og utredning, og har virket som en viktig inspirasjon til produksjonen av en rekke artikler, lære- og debattbøker om mediene i Norge. Nedleggelse av RAM vil innebære en vesentlig svekkelse av den uavhengige medieforskningen. For de beskjedne midler rådet rår over, blir det årlig finansiert omlag 25 mindre prosjekter ved en rekke forskningsinstitusjoner. Disse dekker alle medier fra pressen til de digitale, bilde og tekst, produksjonsforhold og bruk, institusjonelle trekk og innhold. For å nevne noen eksempler på hva prosjektene i 2000 tar for seg: «Sofies verden» fra bok til CD-ROM/Internett; abonnementsavisens utfordringer; journalisten i felten; «Hotel Cæsar»s verdier og barna; nyheter på nettet; dekningen av EM i fotball; gratisaviser og abonnementsaviser; «docusoaps»; NRKs distriktskontorer; lokal-TV. Rådet har bidratt til en nødvendig kommunikasjon mellom forskningsmiljøer og mediepraktikere innenfor alle medier. En nedleggelse av RAM og en overføring av alle midler til IJ innebærer en radikal innsnevring av mangfoldet i den anvendte medieforskningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kortsiktig

Sett i et lengre perspektiv er forslaget svært kortsiktig også ut fra snevre presseinteresser. Allerede nå melder det seg nye medier som vil overta og videreutvikle flere av de funksjonene som dagspressen har i dagens samfunn. Det er grunn til å følge opp denne utviklingen, ikke bare i sine ytre manifestasjoner, men også når det gjelder betydningsinnholdet i mediene samt virkningene på hele formidlingssystemet inkludert informasjonskilder og publikum. Det er derfor grunn til å vurdere hvordan man kan videreutvikle og institusjonalisere medieforskningen og den høyere utdanning for journalister, og dette kan ikke gjøres ved IJ alene. En bredere satsning for å integrere journalistikken i et videre medieforsknings- og kulturelt perspektiv vil gi den større prestisje og autonomi. Forslaget om å nedlegge Rådet for anvendt medieforskning og å overføre midlene til Institutt for journalistikk undergraver dette prinsippet.

Problematisk

Mest problematisk er imidlertid forslaget når det sees i en videre forskningspolitisk sammenheng. Det angår spørsmålet om hva grunnlaget for uavhengig og kritisk forskning skal være. IJ er nemlig ikke noe uavhengig forskningsinstitutt. Det er opprettet og kontrolleres av Norsk Presseforbunds grunnorganisasjoner. Det er altså et bransjeinstitutt, som riktignok finansieres av statlige midler, men ikke desto mindre vanskelig kan kalles en i streng forstand uavhengig institusjon. Det oppstår et forskningsetisk problem hvis statlige midler som hittil har vært stilt til rådighet for alle forskningsmiljøer, nå skal øremerkes forskningsvirksomheten ved et slikt institutt uten at forskerne der må konkurrere om midlene med andre medieforskningsmiljøer. I dette ligger det altså at departementet øyensynlig mener at «anvendt» forskning og etterutdanning bør styres og drives (for statlige midler) av de næringer eller interesser det handler om.

Artikkelforfatteren er professor og bestyrer av institutt for medier og kommunikasjon, UiO.