Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Uavhengige domstoler

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Grunnloven av 1814 bygde på en idé om uavhengighet for den dømmende makt, og når domstolskommisjonens flertall nå foreslår å løfte administrasjonen av domstolene ut av Justisdepartementet, er det i pakt med den opplyste liberalitet som grunnlovsfedrene på sitt beste var besjelet av. I løpet av de første 50 år etter 1814-grunnloven etablerte domstolene dessuten på eget initiativ prinsippet om domstolenes kontroll med lovers grunnlovsmessighet. Slik har de norske domstolene dels fått og dels tilkjempet seg en distinkt posisjon mellom de to andre statsmaktene. Den er det viktig at de får beholde.
  • Men forholdet har likevel vært tvetydig. Allerede fra forrige århundre har det vært spenninger mellom den liberale rettighetsjuss og styringsjussen. Og etter den andre verdenskrig hadde styringsjussen hegemoni både på universitetet og i domstolene. Fellesnytten har gått foran enkeltindividenes rett. Dette gjenspeilte også det politiske bildet i denne perioden.
  • I dag er dette i ferd med å endre seg. Rettighetstenkningen er igjen kommet i jussens sentrum. Våre dommere pålegges til og med å underlegge seg de store internasjonale rettighetserklæringene. Vi ser det derfor som naturlig at dette også kommer til uttrykk i domstolenes administrative organisering. Nærheten til Justisdepartementet er prinsipielt, og kanskje også i praksis, ikke heldig i en tid da nettopp enkeltindivider ofte står mot staten i rettslige tvister. Justisdepartementet har dessuten fra å være et rent fagdepartement est ut til å bli ett av de tyngste politiske departementene. Kommisjonens flertall foreslår derfor en egen domstolsadministrasjon utenfor departementet ledet av et styre, delvis valgt av Stortinget, delvis oppnevnt av regjeringen.
  • Domstolenes organisering er selvsagt ikke avgjørende for domstolenes uavhengighet og heller ikke for den tillit de nyter i samfunnet. Den må erobres gjennom den strøm av dommer som avsies. Men administreringen er i seg selv både et symbol for og en markering av hvordan vi ønsker at rettsvesenet skal fungere. Og her må uavhengighet og rettssikkerhet være det sentrale. Vi mener at flertallets forslag ivaretar disse hensynene best.