Uavhengige ombud

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Igjen er det uro blant pasientombudene. De vil ikke lenger sortere administrativt under Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR), men ønsker

å organiseres direkte under Helse- og omsorgsdepartementet. Dagens misnøye bunner blant annet i en episode tidligere i år, da pasientombud Bjørn Tønsager i Nordland opplevde å få munnkurv etter at han i årsrapporten for 2006 påpekte ressursmangel ved kontoret i Nordland og mente fylkeskontoret burde få fordoblet antall ansatte. Direktoratet krevde å få godkjenne årsrapporten for 2007. Tønsager har vært sykemeldt i et halvt år, og sier til NRK Nordland at han er usikker på om han kommer tilbake til jobben.

Saken vakte slik oppsikt da den ble kjent i sommer at direktoratets ledelse samme dag sendte ut et brev til alle landets pasientombud hvor man presiserte deres faglige uavhengighet i tråd med lov om pasientrettigheter. Samtidig understreket direktoratet at det ikke ville bli stilt krav om forhåndsgodkjenning av de regionale årsrapportene.

Når saken nå dukker opp igjen tyder det på at det likevel er uholdbare tillitsforhold mellom ombudene og direktoratet. Denne gang er det kollegiet av pasientombud som gir uttrykk for at direktoratet åpenbart ikke har forstått ombudenes uavhengige rolle og slik sett ikke ivaretar ordningen på en god måte.

Vi skal ikke ha noen formening om hvilken organisasjonsmodell som er best egnet. Men det må være en helt klar forståelse i departement og direktorat at ombud som ikke er uavhengige og kan opptre som selvstendige vaktbikkjer ikke fyller sin funksjon. Ombudene skal være pasientenes talspersoner, ikke byråkratiets. Det må også være ombudenes rett å klage på sine overordnede. Hvis rammebetingelsene og ressurssituasjonen er slik at ombudene ikke er i stand til å gjøre sin jobb, må de selvsagt få lov til å si fra om det.