Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ubarmhjertig trygdekutt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Inntil i fjor var reglene for arbeidsledighetstrygd slik at de ledige fikk utbetalt trygd i inntil tre år. Det kuttet regjeringen ned til to år i sitt forslag til inneværende budsjett, som fikk Frp's subsidiære støtte. Nå foreslår Arbeiderpartiet å gi arbeidsledige retten til tre års ledighetstrygd tilbake, mens Frp vil vurdere det, blant annet på bakgrunn av den utviklingen som har skjedd siden regelen ble endret. Ledigheten har økt kraftig det siste året. De siste tallene fra Aetat viser at 105000 er uten arbeid. Og når ledighetstallene stiger, blir det automatisk vanskeligere for alle i køen å få seg nytt arbeid.

Arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman vender tommelen ned for forslaget. Han mener det er uhensiktsmessig og ikke er egnet til å bringe folk tilbake i arbeid: «Folk ønsker å komme i jobb. De ønsker ikke å gå på ledighetstrygd,» sier han til NRK. Her burde den steile arbeidsminister ta inn over seg munnhellet om at «det er lov å ha to tanker i hodet samtidig». Vel kan det være slik i tider med stor aktivitet og lyse økonomiske horisonter at et visst press kan få arbeidsledige til å bli mer aktive arbeidssøkere. Men når arbeidsmarkedet er så trangt som nå, er det ren menneskeforakt å flytte dem raskest mulig fra arbeidsledighetskøen til sosialkontoret.

En trygd skal innebære en trygghet for den som mottar den. Ledighetstrygden er likevel for de aller fleste dramatisk mye lavere enn den inntekten de ville hatt i fullt arbeid. Med opprusting av arbeidsmarkedsetaten er det mulig å følge opp alle langtidsledige, med omskolering og personlig motivering. For noen vil det likevel være forhold som gjør at de trenger arbeidsledighetstrygd i enda ett år. Det er virkelig noe av det minste vi kan innrømme mennesker som betaler regningen for de dårlige tidene.

Det bør være tankevekkende for Norman at Fremskrittspartiet, som ikke alltid i historien har stått fremst blant partiene i sosialt sinnelag, viser større evne til å forstå dette enn Høyre.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media