Ubehagelige spørsmål

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRUSSEL (Dagbladet): Det er gode tider for sta kampanjejournalistikk om dagen: Britiske Daily Telegraph ryster hele det politiske systemet med sine avsløringer av griske politikere, mens italienske La Repubblica har bitt seg så godt fast i statsminister Silvio Berlusconi at man begynner å lure på om han for en gangs skyld kommer til å varige mén av det. Det er klare paralleller her, og noen avgjørende forskjeller: Mens britiske politikere ikke kan gjøre stort annet enn å be om unnskyldning, har Berlusconi ingen planer om å innrømme noen feil. Til mediemogul å være, er han påtakelig lite begeistret for journalistikk. Som han sier det selv: «Enkelte avisers oppførsel har vært direkte usmakelig, og når folk blir klar over hvordan dette virkelig henger sammen, kommer mange mennesker til å måtte skamme seg.»

ETTER AT Silvio Berlusconis kone 3. mai i år offentlig ba om skilsmisse fordi hun «ikke kunne være sammen med en mann som omgås mindreårige jenter», fulgte saken det sedvanlige mønsteret for statsministerens skandaler: Først kom de generelle utfallene mot «den hatefulle pressen», deretter bestilte statsministeren plass på landets mest sette talkshowprogram (kveldens episode het «Nå er det min tur til å snakke»), hvor han nokså uforstyrret fikk fortelle at han ikke har gjort noe galt, verken før eller siden. Selv om det var mye som skurret, kunne det hele lett ha kokt bort i en suppe av gjensidige beskyldninger om løgn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

14. MAI BESTEMTE avisa La Repubblica seg for å stille Berlusconi ti spørsmål, for å få klarhet i hva slags forhold statsministeren egentlig har hatt til Noemi, ei jente fra Napoli. Lover statsministeren unge jenter en karriere i politikken i bytte mot trivelig samvær? Har han løyet til befolkningen? Er det grunn til å være bekymret for statsministerens mentale helse? I fjorten dager har avisa trykket spørsmålene uten å få svar. Det er blitt stadig vanskeligere for Berlusconi å ignorere dette, ikke minst etter sist søndags Repubblica-scoop – et intervju med Noemis ekskjæreste, som i detalj kunne fortelle hvordan vennskapet mellom den 72 år gamle statsministeren og den 18 år gamle Noemi begynte: Berlusconi ringte Noemi etter å ha sett modellbilder av henne, snakket om hvor «ren» og vakker hun var, før han tok henne med på middager og nyttårsferier på Sardinia.

MAN VIL KUNNE at Berlusconis problemer med rettsvesenet er mer alvorlige enn Noemi-saken (en britisk advokat ble nylig dømt i første rettsinstans for å ha løyet for Berlusconi i en rettssak, mot betaling.) Det samme gjelder loven som sikrer Berlusconi immunitet, eller hans forsøk på å minske parlamentets makt. Men La Repubblica har argumentert godt for at sakene henger sammen – det handler om en mann som er beruset av sin popularitet, og ikke lenger ser noen grenser for hva han kan foreta seg. Om det ikke dreier seg om en Watergate-avsløring, har avisa fått Berlusconi på dypt vann, der han tråkker og tråkker mens sminken renner.