Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ubehaget i kulturen

Quisling skal få egen museumsutstilling. Og dermed er helvete i gang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NOEN SOM HAR vært en tur på Historisk museum i det siste? Ikke det. Nei, vi er vel lei av bildet av oss selv som en norsk bonde fra Setesdalen med rosemalte møbler i stua og fem utstoppa kyr på båsen. Han som er selve tradisjonsbæreren for den norske folkesjela. Min generasjon fikk allerede gjennom barndommens museumsbesøk en solid overdose av blikket mot det nasjonalromantiske. I den grad vi leter etter røttene, finner vi dem i slektstre på Internett, historiebøkene eller ved å avlegge bestemor et besøk.

MUSEET HAR VÆRT utdatert som speilbilde av vår historiske identitet i lang, lang tid. Dette fikk vi en liten påminnelse om da en førstekonservator dristet seg til å foreslå å plassere en moské sammen med stabburene på Norsk Folkemuseum. Talsmenn for Høyre og Frp var raskt framme og punkterte forslaget. Og dermed var den ballen lagt død.

MEN NÅ RØRER museumsfolket på seg igjen. I Henrik Ibsens hjemby Skien vil de lage en utstilling om en annen heimføding - Vidkun Quisling. Dette som et ledd i prosjektet «Brudd», som tar mål av seg til å vise alle de bildene av oss selv vi ikke vil se. Da museet første gang forsøkte seg med ideen om en Quisling-utstilling i 2001, fikk de så sterke reaksjoner fra lokalbefolkningen at de måtte avlyse hele greia. Nå prøver de igjen i 2006, samme år som Skien kommune bruker 3,5 millioner kroner på å markere dødsåret for vår nasjonalskatt Henrik Ibsen. Igjen rasler Skiens-folket med sablene.

MEN NÅ SVARER museumsdirektøren med å planlegge flere Brudd-utstillinger, blant annet om behandlingen av taterne og om de narkomanes historie. -  Livet på museum gir oss et annet bilde av oss selv enn vi fortjener. Dette er et forsøk på å si at vi ikke bare kan pynte oss med solskinnshistorier. Vi må se ubehaget i hvitøyet, så vi kan lære av det, sier museumsdirektør Vibeke Mohr til NRK P2. Hun er ikke fremmed for at nettopp Telemark Museum var med på å gi Vidkun Quisling noen stormannstanker om folkeskjebne. Han bodde ti minutter unna museet og kunne jevnlig la seg beruse av ideen om nasjonal samling og storhet om han ville. Derfor synes museumsledelsen det er naturlig å bruke Norges jubileumsår til å se på museets rolle og mulige skyld som premissleverandør for nazisme og nasjonalsosialisme. Såpass får vi tåle, sier museumsdirektøren.

DET TÅLER VI, og mer enn det. Vi vil gjerne ha en debatt om hva framtidas museum skal være. Og hvis Brudd-modellen kan overføres til flere museer, tror jeg mange av oss vil gi museet en ny sjanse som forvalter av vår felles historiske hukommelse.