Ubeleilig spionavsløring for regjeringen

Avsløringen av spionskandalen og utvisningen av russiske diplomater kom på et svært ubeleilig tidspunkt for regjeringen. Statsminister Kjell Magne Bondevik hadde store forventninger til sitt besøk i Moskva. Nå kan det vise seg at Bondeviks forhåpninger om et gjennombrudd i delelinjeforhandlingene i Barentshavet og norsk-russisk gassamarbeid i Baltikum, kan bli skutt ut i det blå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I tillegg til forholdet mellom Norge og Russland, har saken en annen dimensjon som angår rent norske forhold. Spørsmålet om hvorfor avsløringen kom akkurat rett for statsministerens planlagte besøk i Russland, og hvem som står bak avsløringen, fører til spekulasjoner om POTs rolle. Var avsløringen styrt, i så tilfelle av hvem, og hvorfor kom de akkurat nå, er spørsmål mange ønsker svar på.

Forhåpninger i grus

Statsminister Kjell Magne Bondevik møtte sin russiske kollega Viktor Tsjernomyrdin i Riga under Østersjømøtet tidligere i vinter. De to fant fort tonen, og de korte møtene førte til stor optimisme hos Bondevik om et gjennombrudd i de årelange delelinjeforhandlingene. Bondeviks utspill om et norsk-russisk gassamarbeid i Baltikum ble også godt mottatt av Tsjernomyrdin.

Det er derfor med tungt hjerte Bondevik må avlyse sitt besøk i Moskva. Møtene lå an til å bli en suksess, både for regjeringen og Bondevik personlig.

Hvor lang tid det vil ta før Norge og Russland igjen er istand til å gjenopprette normale forbindelser, er avhengig av det russiske svaret på de norske utvisningene. Det kan, hvis det blir kraftig, føre til det noen kaller en «istid» mellom de to landene. Eller det kan, hvis det blir avdempet, føre til at Norge og Russland forholdsvis fort finner fram til en god tone for det bilaterale samarbeidet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Konspirasjon?

Avsløringen av den russiske etterretningsvirksomheten reiser mange spørsmål, men har så langt gitt få svar. Dermed er det fritt fram for spekulasjoner og ulike konspirasjonsteorier.

Var det noen som hadde politisk interesse i å forpurre Bondeviks besøk i Moskva? Hadde POT interesse av å vise at påstandene om at de lå med brukket rygg etter Furre-saken ikke var riktige? Hvilken rolle spiller VG i saken. Når ville avisen ha brakt saken, som de har kjent til i halvannet år? Hvem var avisens kilde(r)?

Hvorfor avsløringen kom rett før Bondeviks besøk, er det ikke gitt noe fullgodt svar på. Påstanden om at det var bedre det kom nå enn en uke etter Bondeviks besøk, fordi dette ville gjort forholdet mellom Russland og Norge enda mer betent, er det ikke lett å feste lit til. Hvis ingen av de involverte «dobbeltagentene» var i personlig fare, kunne etter alt å dømme spillet fortsatt en god stund.

POTs rolle kommer trolig til å bli et hett diskusjonstema. Dersom det viser seg å være hold i spekulasjonene om at Overvåkingspolitiet har «vist muskler» for å vise at det er en organisasjon i full vigør, og dermed stilt sin øverste leder, justisministeren, sjakk matt, er det duket for et nytt politisk oppgjør om POTs rolle i Stortinget.

I tillegg kommer «dobbeltagent» Svein Lamarks underlige rolle. Verdens Gang har tydligvis kjent til hans virksomhet i lang tid. Hvis det viser seg at Lamark har vært VGs kilde, samtidig som han har spilt sin agentrolle på oppdrag av POT, må det være et unikt tilfelle i norsk spionhistorie.