Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- UD er basert på frykt

- Liten status å jobbe med nordmenn i nød.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men opprydningen vil ikke starte før UDs sterke mann, Bjarne Lindstrøm, flyttes til London. Det skjer seinere i år.

Etter det Dagbladet erfarer, tok utenriksminister Jan Petersen beslutningen om forflytningen før jul.

I UDs korridorer blir Lindstrøms avgang sett på som en forutsetning for en grunnleggende opprydning i en autoritær og gammeldags organisasjonsstruktur.

UDs håndtering av katastrofen i Sør-Asia blir av mange - deriblant Åslaug Haga - sett på som et symptom på en kultur som ikke er i stand til å takle dagens utfordringer.

Internt i UD har det i lang tid bygd seg opp en sterk frustrasjon over forholdene.

Men Åslaug Haga nevner ikke Bjarne Lindstrøm med ett ord. Hun er opptatt av systemfeilene.

- UD-systemet preges av for stor grad av forsiktighet basert på frykt. De som skal hjelpe nordmenn i nød er strengt oppdratt til at reglene skal følges, og konsekvensene av ikke å gjøre det, er store. Det innebærer at du ikke får fram den kreativiteten som er nødvendig når kriser skal håndteres, sier Åslaug Haga til Dagbladet.

Sp-lederen mener UD må forandres kraftig.

- Etter katastrofen i Sør-Asia har mange kritisert UD for ikke å være i stand til å hjelpe nordmenn i utlandet. Det er det vi kaller den konsulære biten av UD. Der trenger vi en kulturrevolusjon fordi det i dag knyttes liten prestisje og status til å jobbe med assistanse til nordmenn i nød. UD må generelt bli mer service-orientert når antallet nordmenn på reise har eksplodert de siste åra og kravene deres har økt, sier Haga. Hennes erfaring fra flere utenriksstasjoner og hjemme i departementet er at UD ikke har tatt innover seg endringene i nordmenns reisemønster.

Forsømt

I går skrev Dagbladet at det i den prestisjetunge aspirantutdanningen bare er satt av to dager til krisehåndtering.

- Det er helt klart nødvendig å styrke denne opplæringen. Men i like stor grad må vi endre mentaliteten i forhold til hva det vil si å gi assistanse til nordmenn i nød. Det konsulære systemet har vært forsømt under mange regjeringer, og det krever en overhaling. Den må komme fra den politiske ledelsen, sier Haga.

Hun tar det som en selvfølge at granskingsutvalget som skal gjennomgå krisehåndteringen etter katastrofen i Sør-Asia setter søkelyset på systemfeilene i UD.

«Den smale sti»

Haga er den første sentrale politikeren som offentlig målbærer den kraftige kritikken av UD-kulturen en rekke anonyme interne kilder har luftet gjennom Dagbladet og en rekke andre aviser etter katastrofen i Sør-Asia.

Langt på vei støtter Haga den tidligere informasjonssjefen i Norad og generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Halle Jørn Hanssens beskrivelse i en kronikk i Dagbladet i dag: «Vi har kort sagt å gjøre med en arbeidskultur som er meget autoritær i sin tradisjon, lite inkluderende og preget av sterk vilje til kontroll og dermed også bruk av sanksjoner mot medarbeidere som tråkker utenfor den smale sti.»

- Ikke tatt på alvor

Seniorforsker i NUPI og tidligere rådgiver i UD, Iver B. Neumann, som nå er i sluttfasen av sitt historieverk om UD 1905-2005, støtter også i store trekk Haga og Hanssens analyse.

- Et av problemene med UD ikke har tatt på alvor globaliseringen og informasjonssamfunnets krav til kommunikasjon. Det vil dessverre komme flere store ulykker i utlandet der nordmenn er involvert. Nå har vi utmerket mulighet til å lære, sier Neumann til Dagbladet.

Både han og Haga forstår at det er gode grunner til at UD er så stramt byråkratisk organisert, blant annet rotasjonen av medarbeidere og forholdet til sensitive opplysninger om rikets sikkerhet. Sp-lederen mener likevel UD må forandres kraftig.

To rapporter

Den interne frustrasjonen over arbeidskulturen i UD har kommet til uttrykk i to rapporter de siste åra, som er basert på intervjuer med ansatte. Den første fra konsulentselskapet ECON i 2003 handlet om samarbeidet mellom departementene og Norad.

I rapporten kommer det fram at departementet hemmes av altfor mange lag med byråkrati, og for mange avdelinger. ECON mente mange avdelinger hadde vokst fram uten noen overordnet plan.

Den ineffektive organiseringen fører til at mye tid går med til interne møter, dobbeltsjekking og intern maktkamp.

ECON mente også at UD og Norad var for lite resultatorientert.

«Mer opptatt av å gjøre ting rett enn å gjøre de rette tingene», skriver ECON.

Den neste avslørende rapporten ble levert av Birgitte Kjos Fonn og Christine Præsttun, som intervjuet en rekke sentralt plasserte personer i UD. I en kronikk i Dagbladet i fjor beskrev forfatterne UD som det mest lukkede departementet i Skandinavia, en offentlighetskultur som er «gammeldags, sentralistisk, preget av hemmelighold og mangelfull intern dialog».

Bjarne Lindstrøm ville i går kveld ikke kommentere saken.

MÅ FORANDRES: - De som skal hjelpe nordmenn i nød, er strengt oppdratt til at reglene skal følges, og konsekvensene av ikke å gjøre det er store, sier Senterparti-leder Åslaug Haga. Hun har selv lang erfaring fra UD-systemet.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media