UD får bistandskritikk

Utenriksdepartementet er fortsatt for dårlig til å sikre at Norges langsiktige bistand gir de ønskede resultater, mener Riksrevisjonen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I en fersk rapport får UD skryt for å ha blitt bedre på både resultatorientering og kvalitetssikring de siste årene. Også arbeidet mot korrupsjon er styrket.

Likevel påpeker Riksrevisjonen en rekke mangler både når det gjelder bistand som kanaliseres via FN og direkte til samarbeidsland.

UD kunne vært bedre både i planleggingsfasen og oppfølgingen, fremholdes det.

«Svakhetene gjør at det fremdeles er en risiko for at midlene ikke bidrar til resultater slik Stortinget har forutsatt», heter det i Riksrevisjonens undersøkelse, som ble offentliggjort torsdag.

Lite ressurser Riksrevisjonen har både undersøkt bistandmidler som er gitt direkte til to av Norges samarbeidsland, Nepal og Tanzania, og hvor aktive norske myndigheter er i FN-organisasjonene UNDP, UNICEF og UNFPA.

Når det gjelder FN mener Riksrevisjonen at det brukes for lite ressurser i UD til å følge opp FNs fond og programmer.

Blant annet er det bare avsatt én saksbehandler i UD sentralt til å ha ansvar for FN-organisasjoner som hvert år mottar over 1 milliard kroner i bistand.

Større resultatorientering «Riksrevisjonen vil i denne sammenheng understreke hvor viktig det er å prioritere ressursene slik at departementet har tilstrekkelig kapasitet til å forvalte bistanden», heter det i rapporten.

I 2009 utgjorde det norske bistandsbudsjettet 25,7 milliarder kroner.

Bakgrunnen for undersøkelsen er at Stortinget har ønsket en større resultatorientering i den langsiktige bistanden.

(NTB)