BISTANDSLAND: Mosambik er ett av to konkrete land som gås igjennom i KPMG-rapporten. I 2010 var Dagbladet i landet og skrev om bistandsprosjekter - blant annet besøkte vi bøndene Amslimo Alfredo Marrulmo (22) (t.v) og Insecio Tia (24). De jobbet som bønder i Matola, en provins i Mosambik. Noen meter bortenfor kålåkeren deres ligger et minefelt. Mosambik skulle være minefritt innen 2009. Foto: Sigurd Fandango
BISTANDSLAND: Mosambik er ett av to konkrete land som gås igjennom i KPMG-rapporten. I 2010 var Dagbladet i landet og skrev om bistandsprosjekter - blant annet besøkte vi bøndene Amslimo Alfredo Marrulmo (22) (t.v) og Insecio Tia (24). De jobbet som bønder i Matola, en provins i Mosambik. Noen meter bortenfor kålåkeren deres ligger et minefelt. Mosambik skulle være minefritt innen 2009. Foto: Sigurd FandangoVis mer

BISTAND

UD gransket seg selv: Fant svikt i bistandsarbeidet

Kan vi vite at norsk bistand som involverer samarbeid med næringslivet fremmer, beskytter og respekterer menneskerettigheter?

Det spørsmålet ønsker evalueringsavdelingen i Norad svar på, og engasjerte derfor konsulentfirmaet KPMG. Norad er direktoratet for utviklingssamarbeid, og har som jobb å kvalitetssikre bruken av de norske bistandsmilliardene.

KPMG skulle også finne ut hvor godt det norske bistandssystemet er til å finne ut at vi ikke bidrar til krenkelser av menneskerettigheter, men heller fremmer og beskytter dem.

Rapporten ble publisert hos Norad i dag morges, og legges fram offisielt på mandag. I rapporten kommer det fram flere konkrete eksempler på at systemet svikter:

Sjekker ikke selv

- Evalueringen finner at det er store forskjeller i hvordan statlige aktører forstår sitt ansvar for å fremme og beskytte menneskerettigheter og dermed i hvilken grad de bidrar til å sikre aktsomhetsvurderinger i utviklingssamarbeid som involverer næringsliv. Dette gjelder særlig systemene i UD, ambassadene, Norad og Innovasjon Norge - som alle kritiseres for å mangle detaljerte systemer, tilpasset land- og sektorkontekst, for å gjennomføre en god nok aktsomhetsvurdering. I tillegg mangler enhetene systemer for å følge opp og overvåke effekter som fremmer og beskytter menneskerettigheter i utviklingssamarbeidet.

Ofte samarbeider Norge med en prosjektpartner - for eksempel et privat selskap - i utviklingsland. UD, ambassadene og Norad selv baserer sine aktsomhetsvurderinger på prosjektpartnerne sine egne vurderinger, kommer det fram i KPMG-rapporten.

Systemene som skal følge opp disse vurderingene og se om de faktisk er gode nok, er svake og utgjør i liten grad en kvalitetssikring eller oppfølging av prosjektpartneres risikovurderinger.

Med unntak av hos GIEK mangler det også skikkelige klagemuligheter for menneskerettighetsbrudd i alle enhetene, ifølge rapporten.

- Store mangler

Videre har KPMG funnet:

- At forvaltningssystemene er for formalistiske. Det mangler også systemer som kan skaffe informasjon til å supplere den formelle informasjonen om menneskerettighetssituasjonen i et land eller sektor.

- At Norfund ikke har en tydelig forventning om oppfølging av menneskerettighetene i sin virksomhet. I tillegg kritiseres Norfund for å ikke gjøre gode nok risikovurderinger hos sine leverandører. KPMG mener også at Norfund legger større vekt på risiko for selve bistandsprosjektet, enn for de berørte menneskene.

- At Innovasjon Norge har store mangler i sine systemer for både å identifisere, følge opp og redusere risikoen for brudd på menneskerettighetene.

Norfund og GIEK får imidlertid ros for å ha bedre systemer for å identifisere menneskerettighetsrisiko.

Skrekkeksempler

Overordnet konkluderer KPMG med at FN-prinsippene har blitt inkludert i Norges overordnede utviklingspolitikk og støtte til næringsliv. UD har også kommunisert sine forventninger til næringslivet, profesjonelle aktører og andre.

Men slår samtidig fast at implementeringen av de politiske føringene er ufullstendig.

Eksempler der næringslivet tradisjonelt har begått kraftige overtramp er i utvinning av «bloddiamanter», olje og mineraler i land som Kongo, Angola og Sierra Leone, i palmeoljeutvinning i regnskogen og planting av sjokolade og kaffe i Afrika og Sør-Amerika.

Den siste tida har temaet vært oppe i problematikken rundt miljøvernere som drepes, angripes og trakasseres – blant annet i Norges nære samarbeidsland Brasil.

SKAL GÅ IGJENNOM: Utviklingsminister Nikolai Astrup (H) skriver i en e-post at UD nå skal gå igjennom evalueringsrapporten.
Foto: Tore Meek / NTB scanpix
SKAL GÅ IGJENNOM: Utviklingsminister Nikolai Astrup (H) skriver i en e-post at UD nå skal gå igjennom evalueringsrapporten. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Vis mer

Jobber for å bli bedre

Dagbladet har framlagt kritikken for utviklingsminister Nikolai Astrup (H), som i en e-post skriver at UD nå skal gå igjennom evalueringsrapporten.

- Jeg ser på alle evalueringer med stor interesse. Vi vil hele tiden jobbe for å bli bedre, slik at vi kan oppnå enda mer utvikling for hver bistandskrone vi bruker. Evalueringer som dette er viktige for at vi skal finne forbedringspunkter, og jeg skal gå nøye igjennom anbefalingene. Sammen med utenriksministeren, som har ansvaret for menneskerettighetene og for næringsfremme, vil jeg nå se nærmere på oppfølgingen av planen, skriver Astrup.

Han påpeker at Norge var sterkt engasjert i arbeidet med å få FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) vedtatt i 2011.

- Vi har en pådriverrolle i FNs menneskerettighetsråd, skriver Astrup.

- Norge var blant de første landene med en nasjonal handlingsplan for oppfølging av FNs veiledende prinsipper. Dokumentet ble vedtatt i regjeringen og er nøye avstemt med relevante departementer. I handlingsplanen slår vi fast at regjeringen forventer at næringslivet respekterer menneskerettighetene uavhengig av hvor selskaper har aktivitet, dette er særlig viktig i stater som ikke har spesielt fokus på å sikre menneskerettighetene. Handlingsplanen forventer at næringslivet foretar risikovurderinger knyttet til menneskerettighetene på den ene siden og mot den enkelte virksomhets aktivitet, ressurser og lokale utfordringer på den andre.

Tidlig i prosessen

Han skriver at det bare er tre år siden den nasjonale handlingsplanen ble ferdigstilt.

- Vi er med andre ord relativt tidlig i prosessen, skriver Astrup og utdyper:

- Samtidig erfarer vi at både statlige aktører, næringsliv og sivilt samfunn er godt i gang med et felles løft for å øke kompetansen om og iverksettingen av FNs veiledende prinsipper. Noen har kommet kort, andre har kommet lengre, men vi er på ingen måte i mål med dette arbeidet. Respekt for menneskerettighetene er helt grunnleggende for et godt samfunn, derfor har menneskerettighetene status som tverrgående hensyn i utviklingspolitikken.

Astrup skriver at UD og Norad jobber målrettet for å formidle til sine samarbeidspartnere at menneskerettighetene skal gjøre seg gjeldende i alle tiltak og programmer - og hvordan menneskerettighetene kan innarbeides, og om menneskerettighetene kan bli påvirket negativt, i alle utviklingstiltak

- Vi arbeider målrettet for å formidle dette til myndigheter, internasjonale organisasjoner, sivilsamfunnsorganisasjoner og næringsliv. Verden trenger flere investeringer og jobber for at vi skal nå bærekraftsmålene innen 2030. Men hvis vi ikke samtidig ivaretar menneskerettighetene, de ansattes rettigheter og tar hensyn til hvordan lokalsamfunnene blir berørt, er sjansen liten for at investeringene bidrar til utvikling og fattigdomsreduksjon. Det er derfor viktig at vi samarbeider tett med næringslivet ute, og at ambassadene er gode støttespillere for dem som opererer i krevende land, skriver Astrup.

Ola Nafstad, leder for avdelingen Strategi og Analyse i Norfund, skriver i en epost:

- Norfund viser til utfyllende kommentarer til rapporten på egne nettsider. Vi vil understreke at rapporten konkluderer med at Norfund har gode systemer for å identifisere menneskerettighetsrisiko. Rapporten bekrefter også at Norfund’s aktive eierskap har bidratt positivt til ivaretagelse av menneskerettighetene i investeringsselskapene. Norfund’s oppdrag er å bidra til at det etableres flere bærekraftige bedrifter i utviklingsland. Ivaretagelse av miljø og sosial forhold, herunder menneskerettigheter, står sentralt i dette arbeidet. Vi vil ta anbefalingene som gis i rapporten med i vårt videre strategi- og planleggingsarbeid.

Verken Innovasjon Norge eller GIEK ønsker å kommentere saken.