Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

UD jakter på supermennesker

TRONDHEIM (Dagbladet): Før UD kan avgjøre hvem som er skikket til å representere Norge, forlanger departementet svært detaljerte medisinske opplysninger om kandidatene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Har du sykdomstegn i urinveier eller kjønnsorganer? Har du sykelige forandringer ved hjertet, blodkar, brystkasse eller lunger?

Dette er bare noen av spørmålene UD stiller i sin jakt på kremen av unge, velutdannede nordmenn som i framtida skal arbeide ved departementets utenriksstasjoner rundt omkring i verden.

Supermennesker

Av i underkant 500 søkere, er 83 plukket ut til ytterligere fysisk, psykikisk og faglig testing. Mellom 15 og 20 komme gjennom det endelige nåløyet. Den medisinske erklæringen som først må fylles ut av de 83 utvalgte kandidatene tyder nemlig på at Utenriksdepartementet ønsker seg Supermenneskene blant oss; de med solid jernhelse i tillegg til vett i panna.

I egenerklæringen må søkerne svare på om de noen gang har ligget på sykehus, om de har vært sykemeldt sammenhengende mer enn to måneder, om de det siste året har brukt reseptbelagte medikamenter, om de nyter alkohol eller bruker narkotiske stoffer. I legeerklæringen kreves det blant annet svar på om søkeren har lever-/miltforstørrelser, sykdomstegn i rygg, ben, ledd, urinveier og kjønnsorganer. Blodtrykk, puls, vekt og høyde må også oppgis.

Harde levevilkår

Underdirektør i UD og ansvarlig for aspirantopptakene, Else Berit Eikeland, synes ikke disse spørsmålene er krenkende.

- Hvilke sider ved tjenesten gjør det nødvendig å be om disse opplysningene?

- Vi mener at disse spørsmålene er relevante. Arbeidet ved en ambassade eller et konsulat krever mye, både fysisk og psykisk. Flere av våre ansatte blir plassert i områder med et krevende klima og vanskelige leveforhold, forteller Eikeland, som ikke ønsker ikke å gå mer i detalj.

- Folk tror at vi springer fra det ene coctailpartyet til det andre, men det er langt fra vår virkelighet.

Eikeland understreker at UD foretar en samlet vurdering ved aspirantopptaket og at de medisinske opplysningene er en del av helhetsvurderingen, der også faglig dyktighet og personlige egenskaper er viktig.

Krenkende

Førstekonsulent i Datatilsynet, Knut Magnar Aanestad, deler ikke oppfatningen om at de sensitive medisinske opplysningene er relevante:

- Denne type informasjon kan kun hentes inn hvis den er helt nødvendig i forhold til arbeidet søkerne skal utføre, og vi kan vanskelig se at det er tilfellet her, sier Knut Magnar Aanestad til Dagbladet. Etter å ha studert legeerklæringskjemaet UD benytter i opptaksprosessen, tror han at flere av spørsmålene kan virke krenkende og han synes at UD her bryter regelen om god takt og tone.

På kanten av loven

- De første seks spørsmålene i egenerklæringen balanserer allerede på kanten av konsesjonen, og det blir enda mer problematisk når vi kommer til spørsmålene i legeerklæringen. Jeg kan for eksempel på ingen måte forstå hvorfor sykdomstegn i urinveier og kjønnsorganer skal være relevant i forhold til en jobb på en av utenriksstasjonene, eller noe annet sted for den saks skyld, sier Aanestad. Datatilsynet vil nå undersøke UD's begrunnelse for å hente inn disse senistive medisinske opplysningene.

- Dersom Datatilsynet mener vi balanserer på kanten av loven, er vi selvfølgelig villige til å endre dette skjemaet, sier Else Berit Eikeland i UD til Dagbladet.