UD om FN-anklager mot nordmann: - Har ikke informasjon som tyder på at det er hold i påstandene

Norske myndigheter har foreløpig ikke fulgt opp henvendelsen fra FN om norske Hassan (47).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Før helga ble det kjent at nordmannen Hassan Khaire er under etterforskning fra FN, som mistenker at han har linker til Al-Shabaab.

Han jobber for tiden som direktør i det britiske oljeselskapet Soma Oil and Gas, og var før det Flyktninghjelpens regiondirektør på Afrikas Horn.

Opplysningen ble kjent da et konfidensielt FN-dokument ble lekket til internasjonal presse. Overfor Dagbladet har nordmannen tatt sterk avstand fra påstandene, som han mener FN-granskerne i Somalia og Eritrea kommer med for å prøve å sverte ham. Nå tar Utenriksdepartementet bladet fra munnen.

- Brevet inneholder en rekke påstander og antakelser. Utenriksdepartementet har ingen informasjon som tyder på at det er noe hold i disse påstandene, sier kommunikasjonsrådgiver Kristin Enstad.

I det lekkede FN-brevet ber FN-granskere norske og britiske myndigheter om å utlevere informasjon om Khaire til dem.

Ikke fått rettsanmodning Det har Utenriksdepartementet foreløpig ikke gjort - og de vet heller ikke om de vil gjøre det.

- Når det gjelder spørsmålet om utlevering av skatteopplysninger og bankinformasjon så er det noe vi eventuelt vil ta stilling til dersom det kommer en rettsanmodning, sier hun.

Khaire har helt siden saken kom opp, påstått at FNs overvåkningstjeneste i Somalia og Eritrea er ute etter å «ta ham», og at det er de selv som har lekket dokumentet for å presse ham til å gå med på et møte med dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg til anklagene om al-Shabaab-tilknytning, går det fram i FN-brevet at han mistenkes for korrupsjon som oljeselskapet Soma skal ha begått mot myndighetspersoner i Somalia. FN-granskingen er en del av en større etterforskning britiske Økokrim startet mot selskapet i fjor.

- Underlig I en epost sendt til Khaire, antyder FN også at det vil bli stilt ytterligere spørsmål om nordmannens rolle i kidnappingen i Dadaab i Kenya i 2012 - noe Khaire har reagert kraftig på.

Fire bistandsarbeidere ble bortført da væpnede menn angrep en konvoi fra Flyktninghjelpen, og en mann ble drept.

Khaire jobbet da som regiondirektør i Flyktninghjelpen, og var blant dem som hadde ansvar for sikkerheten rundt konvoien. Han var også med i en av bilene som ble angrepet.

Hans tidligere arbeidsgiver synes anklagene mot ham er alvorlige.

- Vi har tatt kontakt med FN for å få svar på om de har bevis som understøtter disse påstandene eller om de har opplysninger som vi burde ha fått tilgang til. Så langt har vi ikke blitt kontaktet av FN, noe vi synes er underlig dersom de innehar bevis som understøtter disse svært alvorlige anklagene mot en tidligere ansatt, sier kommunikasjonsrådgiver Tuva Rånes Bogsnes i Flyktninghjelpen.

Skryter av Khaire Hun er kritisk til at udokumenterte påstander har kommet fram i mediene.

- Som regionaldirektør for Flyktninghjelpen på Afrikas Horn, gjorde Hassan Khaire en viktig og god jobb. Flyktninghjelpen ønsker å understreke at organisasjonen ikke kjenner til noe bevismateriale som understøtter påstandene om at Hassan Khaire har hatt noe med kidnappingssaken i Dadaab i 2012 å gjøre. Det er sentralt å minne om at Khaire selv var en del av bilkortesjen som ble angrepet. Vi mener det er svært alvorlig at det i mediene blir fremsatt udokumenterte påstander på denne måten, sier hun.

Overfor Dagbladet har Utenriksdepartementet så langt ikke ønsket å kommentere FN-organets kredibilitet.

I klammeri i 2013 Khaire påstår imidlertid at FNs overvåkningsgruppe i Somalia og Eritrea har et frynsete rykte, og at de baserer anklagene sine på rykter og usannheter.

Ifølge Bistandsaktuelt har også norske myndigheter klinsjet med samme gruppe tidligere, i 2013. Da gikk norske myndigheter ut og sa at de «beklaget påstander» som FN-gruppa hadde kommet med . 

Da påsto norske myndigheter at en rapport fra gruppa inneholdt «konspiratoriske påstander» om at norsk bistand til Somalia var et dekke for å fremme kommersielle interesser for norske oljeselskaper, og kalte det «ubegrunnet og usant», skriver Bistandsaktuelt.