- UD vil svekke Barentssamarbeidet

De tre nordligste, Ap-styrte fylkeskommunene beklaget UD-retrett i nord i protestbrev til utenriksministern.

GJEVT BESØK  Statsminister Jens Stoltenberg var tirsdag vert for flere toppledere, blant annet Russlands statsminister Dmitrij, som gjestet Kirkenes. Toppmøtet markerte at det er 20 år siden Barentssamarbeidet ble innstiftet 11. januar 1993, da utenriksministrene i Norden og Russland undertegnet den såkalte Kirkeneserklæringen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
GJEVT BESØK Statsminister Jens Stoltenberg var tirsdag vert for flere toppledere, blant annet Russlands statsminister Dmitrij, som gjestet Kirkenes. Toppmøtet markerte at det er 20 år siden Barentssamarbeidet ble innstiftet 11. januar 1993, da utenriksministrene i Norden og Russland undertegnet den såkalte Kirkeneserklæringen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag hadde statsminister Jens Stoltenberg (Ap) invitert kolleger fra Barentslandene og EU til Kirkenes for å feire 20 års jubileet til det bejublede Barentssamarbeidet - det politiske samarbeidet mellom regionene og landene i Barentsregionen som  utenriksminister Thorvald Stoltenberg satte i gang med Kirkenes-erklæringen i januar 1993.

En ny Stoltenberg og Russlands statsminister Dmitrij Medvedjev hyllet det gode samarbeidet og vedtok en ny erklæring, som ifølge lokalavisa Finnmarken er «mer tannløs enn den avtalen som ble undertegnet i 1993».

Men toppmøtesirkuset er ikke bare fryd og gammen.

- Vil løsrive seg fra UD NRK Nordnytt melder i dag at de politiske lederne av de tre nordligste fylkeskommunene krever at Utenriksdepartementet (UD) må få et mindre ansvarsområde i nord. Det skjedde i et møte med statsminister Jens Stoltenberg i Kirkenes i går kveld. 

Fylkesordfører i Finnmark Runar Sjåstad (Ap) bekrefter møtet overfor Dagbladet.

Han forteller at han da fremmet et «sterkt ønske» om at Barentssekretariatet, som i dag fordeler prosjektmidler til norsk-russiske samarbeidsprosjekter på vegne av UD, skal bli en fast post på statsbudsjettet  - uavhengig av UD.

Barentssekretariatet eies av de tre nordligste fylkeskommunene.

Tidligere i år stanset regjeringen en lovet pengeoverføring til Barentssekretariatet fordi UD ønsket å gjennomgå pengebruken. Totalt ble 39,5 millioner kroner holdt igjen, fram til noen tekniske uklarheter rundt rapporteringen av 2,5 millioner ble oppklart i april. 

Beklaget UD-retrett Dette er langt fra den første gnisningen mellom UD og de tre nordnorske fylkene. I et brev Dagbladet har fått innsyn i, går den politiske ledelsen i de tre fylkene kraftig i rette med UD - etter at departementet hadde varslet at UD og Kommunal- og regionaldepartementet hadde varslet at de ville trekke sine observatører fra Barentssekretariatets styre.

BEKLAGER UD-RETRETT: Den politiske ledlsen i de tre nordligste fylkene beklager at utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har besluttet å trekke seg fra Barentssekretariatets styre. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
BEKLAGER UD-RETRETT: Den politiske ledlsen i de tre nordligste fylkene beklager at utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har besluttet å trekke seg fra Barentssekretariatets styre. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Vis mer

I brevet, datert 12. desember, beklager Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommune UD-rettretten, og viser til at et formalisert samarbeid mellom departement og region utgjør «selve kjernen i Barentssamarbeidet».
 
Les hele brevet her.

Fylkesordfører Runar Sjåstad (Ap) Finnmark, fylkesrådsleder Odd Eriksen (Ap) i Nordland og fylkesrådsleder Pia Svengsaard (Ap) i Troms konkluderer:

«Den avgjørelsen som er tatt av UD vil svekke Barentssamarbeidets struktur på norsk side, og gjøre rapportering og byråkratiske forordninger til grensesnittet i kontakten mellom regional og sentralt nivå. Dette vil føre til en avpolitisering av samarbeidet, samtidig som fokus på de prosessene som nå skjer i Nordområdene mister en regional forankring og medinnflytelse»

- Jeg står for de ordene i dag, sier Sjåstad til Dagbladet.
 
- Men hvorfor vil dere da løsrive finanseringen fra UD?

- Vi vi vil ha mer oppmerksomhet, både ris og ros, ikke mindre. Der som prosjektmidlene løftes ut av UD og gjøres om til faste bevilgninger over statsbudsjettet, blir det kortere vei til at dette tas opp i Stortinget. Vi ønsker et bredere engasjement fra det sentrale politiske miljøet om Barentssamarbeidet og det arbeidet Barentssekretariatet gjør. Dessuten vil det gi en helt annen forutsigbarhet til dette arbeidet, forklarer Sjåstad.