UDI-ansatte urolige for konsekvensene av regjeringens asylinnstramminger

- Dette vil i praksis si at det ikke er mulig å søke beskyttelse i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringens asylinnstramminger møter motstand innad i Utlendingsdirektoratet. Enkelte frykter for konsekvensene ved instruksen som ble innført før jul.

- Jeg har jobbet lenge i UDI. Jeg har vært fleksibel, har opparbeidet meg en solid breddekompetanse, har alltid vært effektiv og hatt en god produksjon. Men jeg ønsker ikke å behandle disse sakene, skriver en saksbehandler i et internt diskusjonsforum. NTB har fått tilgang til innlegget, i anonymisert form.

Innlegget, som har fått støttende kommentarer fra flere andre UDI-ansatte, kritiserer først og fremst instruksen om ikke å realitetsbehandle asylsøknader fra personer som kommer til Norge etter opphold i Russland.

Reagerer Av instruksen framgår det at asylsøkere som har hatt opphold i et trygt tredjeland, skal få avslag etter utlendingslovens paragraf 32.

- Ettersom det ikke gjøres unntak for korte opphold, som for eksempel kortvarige turistvisum, vil dette i praksis si at det ikke er mulig å søke beskyttelse i Norge. Asylsøkere har heller ingen klagemulighet. Dette er klare brudd på folkeretten, mener saksbehandleren.

Da justisminister Anders Anundsen (Frp) redegjorde for instruksen 25. november, slo han fast at asylsøkerne det her er snakk om, ikke står i fare for å bli forfulgt i Russland.

- Det er misbruk av asylsystemet når disse velger å reise fra Russland til Norge for å søke asyl, framholdt Anundsen.

Instruksen kunne komme til anvendelse fordi en lovendring som gir regjeringen adgang til også å instruere Utlendingsnemnda, like før var blitt vedtatt av Stortinget etter en høyst uvanlig ekspressprosedyre.

- Ingen garantier Internt i UDI er det bekymring for at begrunnelsen vil kunne brukes for samtlige asylsøkere som kommer til Norge, også dem som ikke kommer via Storskog.

- Det er ingen direkteflyginger mellom for eksempel Syria og Norge, Eritrea og Norge eller Iran og Norge. Med andre ord vil en asylsøker nødvendigvis ha oppholdt seg i et trygt tredjeland på et eller annet tidspunkt, framholder saksbehandleren.

Vedkommende mener instruksen ikke var godt nok utredet på forhånd. Innlegget understreker at det i enkelte tilfeller er uproblematisk å returnere asylsøkere til Russland, mens det andre ganger kan det ende med døden.

- Vi har ingen garantier for at Russland ikke vil sende en syrer som ikke har gjennomført militærtjeneste, tilbake til det vi vet Russland omtaler som «trygge» områder, nemlig regimekontrollerte områder.

- Dersom Assad, som stadig mangler soldater fordi de som rekrutteres stadig dør i kamp, skulle be sin venn Putin om å få sendt tilbake alle unge, syriske menn fra Russland, så forstår alle med et minimum av kjennskap til storpolitikk at Putin ikke vil verne om disse syrerne, framholdes det i innlegget.

- Takhøyde Flere jurister kritiserte i slutten av november instruksen på samme grunnlag som den UDI-ansatte. Å avvise asylsøkere ved den norskrussiske grensen uten realitetsbehandling er i strid med folkeretten, fastslo blant andre Brynjulf Risnes i Advokatforeningen og jussprofessor Mads Andenæs.

UDI-sjef Frode Forfang har selv svart på innlegget.

- I mitt svarinnlegg på intranettet gjorde jeg det klart at jeg mente den aktuelle instruksen var innenfor våre menneskerettslige forpliktelser, sier Forfang til NTB.

Han understreker at etaten forholder seg lojalt til de politiske føringene fra politikerne.

Justisdepartementet ønsker ikke å kommentere saken overfor NTB.

(NTB)

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram