UDI fant en rekke mangler i regjeringens asylforslag

Mange av regjeringens forslag til innstramninger i asylpolitikken trenger nærmere presisering, mener UDI. Forholdet til internasjonale forpliktelser er blant punktene direktoratet mener er for lite omtalt.

SVARTE: UDI-direktør Frode Forfang sendte tirsdag direktoratets høringssvar til regjeringens 40 foreslåtte innstrammingstiltak i asylpolitikken. Foto: Sindre Glende / NTB scanpix

Foto: Sindre Glende / NTB scanpix
SVARTE: UDI-direktør Frode Forfang sendte tirsdag direktoratets høringssvar til regjeringens 40 foreslåtte innstrammingstiltak i asylpolitikken. Foto: Sindre Glende / NTB scanpix Foto: Sindre Glende / NTB scanpixVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Flere av forslagene innebærer vesentlige endringer i regelverket om beskyttelse, permanent opphold og familiegjenforening, skriver Utlendingsdirektoratet i sitt 78 sier lange høringssvar tirsdag.

Mange av forslagene trenger nærmere presisering, mener direktoratet. På grunn av kort høringsfrist, har det vært vanskelig å vurdere alle forslagene fullt ut og den samlede virkningen av dem, skriver UDI.

«Vi oppfatter videre at enkelte forslag ikke vil være i tråd med prosesskrav i nasjonalt og europeisk regelverk. Forholdet til internasjonale forpliktelser er videre mangelfullt omtalt i deler av høringsnotatet», heter det i høringssvaret.

Direktoratet trekker blant annet fram forslagene som gjelder mindreårige asylsøkere, som de mener er for lite omtalt i høringsnotatet.

Forslaget om strengere krav til familiegjenforening kan dessuten få en utilsiktet effekt ved at flere velger å reise til Norge og fremme søknad om beskyttelse på selvstendig grunnlag, fremfor å fremme søknad om familiegjenforening, mener UDI.

- Utfordrer våre forpliktelser Også Utlendingsnemnda (UNE) kom med sitt høringssvar i dag.

De mener at regjeringens forslag til asylinnstramninger «i noen grad» utfordrer Norges menneskerettslige forpliktelser og andre konvensjonsforpliktelser.

STRAMMER INN: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) under et besøk ved ankomstsenteret i Råde i desember Her hilser hun på f.v.: Hakkar Abdu, Amira Ahmed og Haidar Abdu, alle kurdere fra Syria. Regjeringen har foreslått en rekke innstramninger i asylpolitikken. I dag kom høringssvarene fra UDI og UNE. 
Foto: Berit Roald / NTB scanpix
STRAMMER INN: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) under et besøk ved ankomstsenteret i Råde i desember Her hilser hun på f.v.: Hakkar Abdu, Amira Ahmed og Haidar Abdu, alle kurdere fra Syria. Regjeringen har foreslått en rekke innstramninger i asylpolitikken. I dag kom høringssvarene fra UDI og UNE. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer

Det foreligger flere folkerettslige forpliktelser som Justis- og beredskapsdepartementet bør vurdere før de foreslåtte endringene i utlendingslovens paragrafer 18 og 32 blir forelagt Stortinget, skriver Utlendingsnemnda (UNE) i et 29 sider langt høringssvar tirsdag.

Paragraf 18 omhandler vedtak om bortvisning, mens paragraf 32 tar for seg kriterier for å nekte å realitetsbehandle en asylsøknad.

Forpliktelsene UNE mener regjeringen må vurdere før forslagene behandles i Stortinget, er blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), FNs barnekonvensjon, Grunnlovens paragraf 104 som omhandler barn, og Dublin III-forordningen.

UNE understreker at rollen som klageorgan innebærer tilbakeholdenhet i rettspolitiske spørsmål som reiser seg når det kommer til departementets innstrammingsforslag, men skriver: «De foreslåtte regelendringene utfordrer i noen grad grensen mot våre menneskerettslige forpliktelser og andre konvensjonsforpliktelser, og gjør også endringer i rettigheter og forventninger som er basert på tidligere regelverk og praksis.

(NTB)

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram