SKAL REVURDERE VOLDSKURS:  UDI sier til Dagbladet at de vil vurdere å gjeninnføre kursene mot vold i norske asylmottak. Kursene som lærte opp ansatte i asylmottak fra 2013 til 2015, tok blant annet for seg vold mot kvinner og barn, det norske rettssystemet og psykisk vold. Illustrasjonsbilde: Hartmut Schwarzbach / Argus / Samfoto
SKAL REVURDERE VOLDSKURS: UDI sier til Dagbladet at de vil vurdere å gjeninnføre kursene mot vold i norske asylmottak. Kursene som lærte opp ansatte i asylmottak fra 2013 til 2015, tok blant annet for seg vold mot kvinner og barn, det norske rettssystemet og psykisk vold. Illustrasjonsbilde: Hartmut Schwarzbach / Argus / SamfotoVis mer

UDI kuttet støtten til antivoldskurs i asylmottak: - Det krever ressurser å drive integrering

Nå vil de vurdere å gjeninnføre kursene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Anklagene om masseovergrep i Köln har vakt spørsmål om integrering og opplysning om kvinneroller på asylmottak i Norge.

I årsskiftet 2014/2015, under den blåblå regjeringen, ble tolkestøtten til et populært antivoldskurs på norske asylmottak kuttet. Kurset har av New York Times blitt løftet fram som en inspirasjon for integrering i andre land, men skal norske mottak holde slike kurs nå, må de betale for det selv.

Det er heller ikke påbudt lenger.

- Vi ser nå på muligheten for å gjeninnføre Alternativ til vold med en økonomisk kompensasjons- eller tilskuddsordning, og å gjøre det obligatorisk, opplyser presserådgiver John Olav Kroken i UDI til Dagbladet.

Allerede i desember skrev Dagbladet at kursene kan forsvinne. Grunnen er at mottakene nå må gjennomføre dem på eget initiativ og på egen regning.

Kurs i asylmottak Kripos har i høst har fulgt med alle landets politidistrikter for å se på effekten av migrasjon. De sier det har vært i underkant av ti tilfeller av trakassering i Norge, noen av dem av «seksuell karakter».

- En del mottak sa at de selv snakket en del med beboere fra enkelte land om hvordan de skal tilnærme seg kvinner, hvis de ønsker å snakke med kvinner. Å sette i gang slike prosjekt som vi har hatt her, gjør at dette blir systematisert og skjer på alle mottak, sier psykologspesialist Jannicke Stav i Alternativ til vold til Dagbladet.

UDI opplyser at å kutte støtten til tolkene var et ressursspørsmål. Regninga for å bruke tolk for hvert kurs kom på mellom 19 000 og 25 000 kroner. At tolkestøtten er kutta, har ifølge Stav «redusert antall grupper betraktelig».

- Det krever ressurser å drive integrering og holdningsskapende arbeid. Dette er noe vi virkelig burde fortsatt med, men det handler om økonomi, sier Stav.

Ønsket voldskurs I 2012 kunngjorde UDI at ville ha nye kurs på asylmottak, blant annet for å forhindre vold og voldtekter. Alternativ til vold kjørte så kursopplæring på alle asylmottakene i landet, så de ansatte ved mottakene selv kunne holde kurs for de mannlige beboerne.

De ansatte kan fortsatt holde kurs, men mottakene må selv betale for tolken.

- Noen mottak fortsetter å holde dialoggrupper på eget initiativ, men det er ikke lenger en oppgave mottakene pålegges å gjøre, heter det i sluttrapporten fra prosjektet.

- Tilbakemeldinger fra mottaksansatte og beboere som deltok i grupper viser at prosjektet har vært en stor suksess, påpeker rapporten.

Informasjonsprogrammet Antivoldskurset som har fått kutt i tolkestøtten, er naturligvis ikke det eneste integreringsmiddelet i norske mottak. UDI har et informasjonsprogram som er obligatorisk for alle og som kjøres to ganger i året.

- I dette programmet er det tre moduler som spesielt omhandler trakassering og vold. Disse heter «Norske verdier og levesett», «Leve sammen» og «Lover og regler». Flere mottak samarbeider med lokalt politi i modulen om lover og regler, opplyser Kroken i UDI.

Informasjonsprogrammet kommer først på asylmottaket og ikke til de mange som nå sitter i akuttmottak.

- Sikkerhet og forebygging av vold er alltid viktig for UDI. Derfor inkluderer vi informasjon bl.a. kvinner og barns rettigheter, samt lover og regler i mye av informasjonen som går ut til beboere i asylmottak, skriftlig og muntlig, sier Kroken.