TVANGSRETUR: Utlendingsinternatet på Trandum drives av PU, og fungerer som siste oppholdssted før en person blir tvangsreturnert ut av Norge. Foto: Marte Christensen / NTB scanpix
TVANGSRETUR: Utlendingsinternatet på Trandum drives av PU, og fungerer som siste oppholdssted før en person blir tvangsreturnert ut av Norge. Foto: Marte Christensen / NTB scanpixVis mer

UDI: Vet ikke hvor 4446 personer som ikke skal være i Norge befinner seg

3817 voksne, 554 medfølgende barn og 75 enslige mindreårige asylsøkere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I forrige uke sa den svenske grensepolitisjefen Patrik Engström til Aftonbladet at svenske myndigheter per nå har 18 000 saker som omfatter personer som har blitt nektet asyl og som skal utvises.

Av disse har 12 500 personer forsvunnet og blitt etterlyst. Engström anslo at rundt 10 000 av disse lever i skjul i Sverige.

I Norge er det sannsynligvis snakk om rundt halvparten så mange personer.

Tall Dagbladet har hentet inn fra Utlendingsdirektoratet (UDI), viser at 4446 personer med utreiseplikt hadde ukjent oppholdssted per 31. mars i år.

De fleste er voksne

Av disse er 3817 voksne, 554 medfølgende barn og 75 enslige mindreårige asylsøkere.

991 av de 4446 personene med ukjent oppholdssted kommer fra Afghanistan, 685 fra Somalia, 387 fra Eritrea, 335 fra Irak og 182 fra Iran.

De resterende 1846 personene står oppført med statsborgerskap i «andre» land.

«Av alle utreisepliktige som forlot mottak uten å oppgi ny adresse i perioden januar 2012 - mars 2017, hadde 41 prosent ukjent oppholdssted per 31.3.2017, mens omtrent halvparten har forlatt Norge - det vil si at de enten er blitt returnert med tvang, har reist med assistert retur eller har kommet til et annet Dublinland. Om lag én av ti er fortsatt i Norge. Få (ca. én prosent) er bosatt», skriver UDI i en e-post til Dagbladet.

Videre understrekes det at asylmottak er et frivillig botilbud for asylsøkere og at beboerne kan forlate mottaket når de selv ønsker.

«UDI har ingen myndighet til å holde dem tilbake. De fleste forlater mottakene av fri vilje, men enkelte forsvinninger gir grunnlag for bekymring. Derfor har vi klare varslingsrutiner for mottakene, samt rutiner for forebygging. Det er politiet som har ansvaret for å etterforske eventuelle kriminelle handlinger», opplyser UDI videre.

Utreiseplikt har den som er ilagt en utreisefrist av politiet. Overskrides denne utreiseplikten vil vedkommende oppholde seg ulovlig i Norge. På bakgrunn av ulovlig opphold kan utlendingsmyndighetene reise utvisningssak, som i de fleste tilfeller medfører midlertidig eller varig innreiseforbud i Norge og andre Schengen-land.

PU: Vanskelig å si hvor mange

På spørsmål om hvorvidt det er problematisk at det potensielt sett finnes 4446 personer i landet som ikke skulle vært her og som man ikke vet hvor oppholder seg, svarer Politiets utlendingsenhet følgende:

- I gruppen personer med utreiseplikt og ukjent oppholdssted antar vi at det er mange som har forlatt landet uten å si fra. Dette erfarer vi også gjennom de utlendingskontrollene politiet utfører og anmodninger om Dublin-returer til Norge. PU er involvert i alle asylsaker fra ankomst til eventuell utreise, og vi har et sterkt fokus på samfunnssikkerhet, kriminalitetbekjempelse og identitet i dette arbeidet, opplyser PU overfor Dagbladet.

- Det er forøvrig vanskelig å si noe sikkert om nøyaktig hvor mange som befinner seg i Norge «som ikke skulle vært her». Vi vet blant annet at det finnes personer som har ankommet landet uten å melde seg som asylsøkere, eller på annen måte gjort seg til kjenne for myndighetene, og som derfor ikke er registrert med noen utreiseplikt.

- Hvordan jobber politiet opp mot personer som befinner seg i denne gruppa?

- PU og politidistriktene gjennomfører utlendingskontroller for å kontrollere lovligheten av opphold til personer når tid, sted og situasjon gir grunn til en slik kontroll.

Fikk avslag, ble utvist og forsvant

Diskusjonen om asylsøkere og utvisning fra Sverige har pågått siden en lastebil kjørte inn i en folkemengde fredag 7. april. Fire personer ble drept i angrepet.

Svenske myndigheter mistenker at det var 39 år gamle Rakhmat Akilov som kapret og kjørte bilen inn i varehuset Åhlens i Drottninggatan i Stockholm.

Akilov erkjente å ha stått bak terroren under et fengslingsmøte i Stockholms tingsrätt tirsdag forrige uke.

Firebarnsfaren er IS-sympatisør og kommer opprinnelig fra Usbekistan. I 2014 søkte han asyl i Sverige, og fikk avslag på søknaden. Svenske myndigheter besluttet at han skulle utvises fra landet.

Aftonbladet skriver at Akilov ble etterlyst av svensk politi i februar, men man lyktes ikke i å lokalisere ham.

Ifølge avisa er utlendingskontrollene i Sverige halvert de siste fem åra - fra 42 000 kontroller i 2012 til 19 000 i 2016.

- Det handler dels om at spesialistene i grensepolitiet som jobber med dette, har vært opptatt av grensekontroller i Region Syd (Blekinge, Kalmar, Kronoberg og Skåne län, journ.anm.). Men framfor alt handler det nok om at ansatte som jobber i ytre tjeneste, patruljerende politi, som er de personene som utfører mange av utlendingskontrollene, ikke har fått tilstrekkelig opplæring i hvordan man skal gjennomføre kontrollene på en god måte. De har savnet god, mobil støtte i gjennomføringen og rapporteringen, sier grensepolitisjefen til Aftonbladet.

UDI: Kommer tilbake i systemet

Ifølge Aftenposten fikk 5445 asylsøkere avslag på søknaden sin i fjor, og totalt 5482 personer forsvant fra norske mottak i 2016.

UDIs tall oppdateres hver gang personer blir registrert i systemet igjen.

Per 31. mars i år er derfor 1216 personer som forlot mottak i 2016, oppført med ukjent oppholdssted.

Til sammenlikning er 292 personer oppført med ukjent oppholdssted mellom 1. januar 2017 og 31. mars 2017. Ifølge UDI vil statistikken alltid vise forholdsmessig høyere tall for den siste tida enn tidligere, fordi ikke like mange personer har rukket å komme tilbake i systemet igjen.