Birgitte Tengs-drapet:

Uenig med siktedes advokat

Tidligere politietterforsker Jørn Lier Horst mener det var riktig av politiet å gå ut med at siktede i Birgitte Tengs-saken er mistenkt for drapet på Tina Jørgensen. - Skjønner problemstillingen, svarer den siktedes forsvarer.

SIKTET: Bjørn Olav Jahr snakker om den seneste utvilkingen i saken. Video: Dagbladet TV Vis mer
Publisert

Fredag ble det kjent at en mann i 50-åra er pågrepet og siktet for drapet på Birgitte Tengs i 1995. Han er også mistenkt for drapet på Tina Jørgensen i 2000.

Siktede har vært del av politiets tidligere etterforskning av drapet på Tengs. Mannen nekter straffskyld.

Lørdag sier den siktedes forsvarer Stian Kristiansen til NRK at han mener det er problematisk at politiet går ut med mistanken i Tina-saken.

Det handler om at tingretten ikke kan ta med mistankegrunnlaget i vurderingen av fengslingsspørsmålet, framholder han.

EINSTØING: Mannen som er siktet for drapet på Birgitte Tengs og mistenkt for drapet på Tina Jørgensen beskrives som en som holdt seg mye for seg selv. Video: Anton Lier. Reporter: Ralf Lofstad. Vis mer

- Retten må forholde seg til siktelsen. Det er en opplysning som er egnet til å påvirke retten, uten at jeg har noe grunnlag for å hevde at det har skjedd, sier Kristensen.

- ÅPNE KORT: - Det handler om å spille med åpne kort. Det motsatte ville jo være å holde den mistanken hemmelig, sier han til Dagbladet. Foto: Heiko Junge / NTB
- ÅPNE KORT: - Det handler om å spille med åpne kort. Det motsatte ville jo være å holde den mistanken hemmelig, sier han til Dagbladet. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer

- Åpne kort

Jørn Lier Horst, tidligere etterforskningsleder i politiet, mener politiet har gjort rett.

- Det handler om å spille med åpne kort. Det motsatte ville jo være å holde den mistanken hemmelig, sier han til Dagbladet.

Horst mener at det tvert imot ville vært problematisk om politiet holdt mistanken hemmelig.

- Vi vet at det har kommet tips om ham i Tina Jørgensen-saken, og det er skrevet to bøker om dette. Det spørsmålet ville kommet opp uansett. Så da ville det vært feil å ikke bekrefte at man har en mistanke også i den saken.

Horst mener at åpenheten om mistanken i Tina Jørgensen-saken gir nye muligheter i møte med vitner.

- De man allerede har snakket med i begge sakene, kan man nå ha en annen tilnærming overfor, sier han til Dagbladet.

Han får støtte fra Finn Abrahamsen. Han ledet voldsavsnittet i Oslo-politiet fram til 2007, og er i dag privatetterforsker.

- Det er politiet som sitter på opplysningene. At de vil markere det, er ikke i seg selv rart, sier han til Dagbladet.

- Ikke uenig

Den siktedes advokat Stian Kristensen sier at han forstår problemstillingen.

- Jeg er jo ikke uenig i at det er redelig at påtalemyndigheten spiller med åpne kort når de har en mistanke. Det er ikke det som er budskapet mitt heller, sier han til Dagbladet.

Fredag meldte Dagbladet at siktede er blitt varetektsfengslet i fire uker med brev- og besøksforbud, samt medieforbud.

- Budskapet er at i denne saken, når man først velger å ta ut en siktelse i Birgitte Tengs-saken og presenterer en fengslingsbegjæring, synes jeg det prinsipielt uheldig å samtidig gå ut med mistanken, sier han til Dagbladet.

Utsagnet er «per se er egnet til å kunne påvirke domstolen», mener han.

- Jeg har ikke grunnlag for å mene at Sør-Rogaland tingrett faktisk har latt seg påvirke. Ser man bort ifra Birgitte Tengs, er jeg selvfølgelig enig med Horst i at det er redelig og ærlig å opplyse om mistanken i Tina Jørgensen-saken. Men at de gjør det samtidig, i forbindelse med et fengslingsspørsmål, er det jeg har reagert på.

Politiinspektør Unni B. Malming forsvarer avgjørelsen overfor TV 2.

- Mistenktstatus er en formell status, som vi mener er riktig å gi ut ifra de opplysningene vi har i saken nå, sier hun.

DNA-bevis

Politiinspektør Lars Ole Berge bekreftet onsdag at nåværende siktelsen bygger på resultater fra DNA-undersøkelser og støttes av andre opplysninger i saken.

Abrahamsen tror politiet har jobbet intenst med å styrke DNA-bevisene i lengre tid. Siktelsen gir politiet ytterligere rom for å styrke saken sin, mener han.

- Det som er interessant å se er at tingretten, som har fått dette til vurderingen, så langt har fulgt politiet i deres ønske om å gi dem fire uker for å se hva de kan få ut av dette.

Per Angel, tidligere leder i ID-gruppa til Kripos, sier til Dagbladet at han oppfatter at politiets DNA-profil ikke er fullverdig, men at politiet har statistisk analysert seg fram til at profilen stemmer med siktede.

- Hadde det vært en fullverdig profil hadde de nok vært tidligere ute. Jeg vil tro at man har jobbet med å gjøre disse nye analysene mer pålitelig ved at man har basert det på nye metoder og statistikkgrunnlag for at andre personer kan ha liknende profiler, sier Angel.

- Hvor graverende er det for politiet hvis feil mann opprinnelig ble dømt Birgitte Tengs-saken?

- Summen av opplysningene gjorde at datidas etterforskere var overbevist. Saken er tatt for retten og dømt en gang. Det er jo alvorlig at noen blir urettmessig dømt. Men det er slik at det i så fall er hele systemet som har sviktet tidligere, det forutsetter at denne saken ender med domfellelse og at det er rimelig sikkert at den tidligere dommen var feil, sier han.

TINA JØRGENSEN: Et av de ubesvarte spørsmålene politiet står ovenfor i Tina Jørgensen–saken, er hva som skjedde etter overfallet ved bybrua i Stavanger. Tina Jørgensen ble funnet over en måned senere, en halvtimes kjøretur unna. En mann i 50–årene er nå mistenkt for drapet som skjedde i 2000. Vis mer

- Utrolig vondt

Angel mener at det ikke er enkeltpersoner som i så fall har begått feil, men at hele rettssystemet må gå i seg selv.

- Den tidligere mannen er frifunnet, men det er klart at hvis det viser seg at det er riktig gjerningsperson som er siktet nå, er det utrolig vondt for alle som har jobbet med saken. Det gjelder alle aktørene - fra politifolk og rettsmedisinere, til dommere og jurister.

To år etter at 17 år gamle Tengs ble funnet drept 6. mai 1995 på Karmøy, ble hennes 19 år gamle fetter dømt for drapet.

Han ble frikjent i lagmannsretten, men ble samtidig dømt til å betale oppreisning til foreldrene i en sivil sak. Avhørene som førte til fetterens tilståelse, har også blitt kraftig kritisert. Det førte til at politiet endret sine avhørsmetoder.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer