FOR HØYE: Regjeringen foreslår kraftig reduksjon av inkassosalærene. Illustrasjonsfoto: Dagbladet
FOR HØYE: Regjeringen foreslår kraftig reduksjon av inkassosalærene. Illustrasjonsfoto: DagbladetVis mer

Uenige om hvem som skal betale ved inkasso

Gebyrene ved inkasso er for høye, mener Justisdepartementet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gebyrene ved inkasso er for høye, mener Justisdepartementet. Et forslag om kraftig reduksjon er nå på høring. Dessuten vil departementet ha synspunkter på en deling av kostnadene ved inkasso.

Inkassobransjen er lite glad for forslagene som ble lagt fram rett før jul. Bransjen frykter at en kostnadsdeling mellom den som skylder penger og kreditor vil føre til dårligere betalingsmoral.

Forbrukerrådet har derimot arbeidet for en slik deling, og håper det blir resultatet når departementet etter høringsrunden endrer inkassoforskriften.

Dyrest

- Vi tok initiativ overfor departementet for å få endret inkassosatsene etter at en Sifo-undersøkelse viste at Norge var dyrest i Norden. Dessuten mener vi at den som krever inn penger også bør betale en del av kostnadene, sier underdirektør Olav Nyhus i Forbrukerrådet.

- Hvis kreditor også er ansvarlig for deler av inkassokostnadene, vil motivasjonen til å inngå minnelige løsninger på et tidligere tidspunkt være høyere. Det samme med motivasjonen for å kvalitetssikre kravet.

Masseutsendelser

- Vi har sett at det sendes ut en del uberettigede massekrav, typisk etter telefonsalg og salg på kjøpesentre der det blir etablert et avtaleforhold som er uberettiget. Det oppstår ikke noen avtale eller noe krav uten at man selv aktivt har gitt uttrykk for det. Men enkelte leverandører benytter seg av dette og sender ut uberettigede krav, sier Nyhus.

Han viser til at 25 - 30 prosent av dem som mottar et inkassokrav betaler kravet for å bli kvitt det. Ved neste purring er det en tilsvarende prosentandel som betaler. Ved en deling av kostnadene regner Nyhus med at både kreditor og inkassoselskap vil tenke seg om og kvalitetssikre kravet før de sender det ut.

Gjeldsofre

- Vi mener inkasso kan gjøres billigere enn i dag. Vi er opptatt av at inkassosystemet skal være konstruert slik at det ikke skaper gjeldsofre. Satsene i seg selv skaper ikke gjeldsofre, men de kan bidra til det, sier Nyhus.

- I forlengelsen av arbeidet med inkassosatsene er det naturlig å se på statlige gebyrene i tilknytning til gjeldsprosesser. De er svært høye, og jeg håper regjeringen vil arbeide for å komme tilbake til prinsippet om kostnadsdekning, sier Nyhus i Forbrukerrådet.

Skal ha betalt

Norske Inkassobyråers Forening er skuffet over forslagene fra Justisdepartementet.

- Jeg håper vi ender opp med å beholde hovedprinsippet, at den som skylder penger skal betale innkrevingskostnadene, sier styreleder i foreningen, Bård Bratsberg.

- I finanskrisetider er vi veldig opptatt av hensynet til skyldneren. Men vi skal huske på at det sitter noen i den andre enden som har levert en vare eller tjeneste. Han skal ha betalt for det, ellers går bedriften i ytterste konsekvens konkurs og arbeidsplasser går tapt.

Konkurs

Justisdepartementet skriver i høringsnotatet at en del inkassoforetak vil gå konkurs hvis endringene blir satt i verk mens andre må redusere antallet ansatte.

Bratsberg er enig i den vurderingen, men han er skuffet over måten bransjen omtales på.

- Jeg synes notatet bærer preg av manglende respekt for en bransje som gjør en helt nødvendig jobb for næringslivet. Det er ingen tvil om at deler av bransjen blir borte. I dag er det rundt 110 selskaper, av dem 10 - 20 store. De mindre vil enten måtte slutte seg sammen eller legge ned. Da mister vi blant annet den lokale forankringen, sier Bratsberg.

Han frykter også at flere inkassosaker vil ende i rettssystemet fordi lavere inntekter for inkassoselskapene gir mindre muligheter for å følge opp skyldnerne og løse saker i minnelighet.

(NTB)