Uenige om skolefasiten

Foreldre og lærere mener at man må satse på et godt miljø for å få god kvalitet i skolen. Clemet satser på data, matte, norsk og engelsk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skole-Norge er ikke tvil; godt miljø er det viktigste for god kvalitet.

Det viser en undersøkelse som forskningsinstituttet SINTEF har foretatt blant rektorer, elever og foreldre i landets fylker i forbindelse med regjeringens satsing på kvalitet i grunnskolen.

96 prosent av lærerne, 93 prosent av foreldrene og 91 prosent av rektorene mener at det å forebygge mobbing og annen problematferd gir bedre kvalitet i skolen.

Til sammenlikning er det langt færre som mener at satsing på data og engelsk gir bedre kvalitet.

- Undersøkelsen viser at skolen og foreldrene har noen andre prioriteringer enn det regjeringen legger opp til. Utdanningsminister Kristin Clemet legger vekt på enkeltfag og IKT i sin satsing på kvalitet, mens lærerne ikke vurderer dette som like viktig, sier forsker ved SINTEF, Torunn Lauvdal.

Satser på fag

I statsbudsjettet vil regjeringen gi 431 millioner kroner til kvalitetsutvikling i grunnskolen. Pengene skal brukes på å gjøre lærerne faglig bedre.

- Etter at Clemet kom til makta har det skjedd en innsnevring av kvalitetsutviklingsbegrepet. Kvalitetsutvikling var i utgangspunktet en bred satsing hvor læringsmiljø var like viktig som gode resultater i enkeltfag. Nå er kvalitetsutvikling innsnevret til faglig kompetanse, sier Lauvdal.

Rimer ikke

Satsingen rimer ikke med lærernes egne oppfatninger av hva som gjør skolen bedre. Det flest lærere mener øker kvaliteten er:

Utvikling av positivt læremiljø.

Forebygging av mobbing og å gjøre stoffet relevant for elevene.

Økt kompetanse i norsk.

Bare 34 prosent tror at mer bruk av Internett vil øke kvaliteten.

- Rektorer, lærere og foreldre er stort sett enige om at satsing på miljø gir bedre kvalitet, men skolenes aktivitet går dit pengene er. Selv om behovet kan føles større et annet sted, sier Lauvdal.

Regjeringen har laget en tiltakspakke mot mobbing, og det er satt i gang ulike mobbeprogram på skolene. Undersøkelsen viser at skolen ønsker mer.

Det er lærerne i ungdomsskolen som har størst behov er å få vite mer om hvordan de kan skape et bedre læringsmiljø, mens lærerne på barnetrinnet er mer fornøyd med satsingen på fag.

MÅ VÆRE TRYGT: De helt ferske ungdomsskoleelevene trives godt på Giske Ungdomsskole i Sandnes. - Det hjelper ikke med en lærer som er superflink i alle fag, dersom miljøet i klassen er dårlig. Det må være en trygg og god stemning i klasserommet for at ungdommen skal lære, mener FAU-representant Karin Mikkelsen (32). Hun har to døtre på ungdomsskolen.